hacklink
buy instagram followers
19. sep
Administrasjon: Trond Lutnæs er tidligere fylkeslege i Hedmark. Foto: Trond lillebo
 
Hvor er det for mange byråkrater?
Rådmann Bjørn Gudbjørgsrud i Hamar kommune skriver i et innlegg i HA 7. januar at Norge er overadministrert.

Publisert: 09.jan.2019 14:05
Oppdatert: 09.jan.2019 14:14

Han mener det er for mange statlige og fylkeskommunale byråkrater og for mange kommuner. Samtidig ser han en betenkelig utvikling i Innlandet, der det ikke er noen forandringer i kjølvannet av kommunereformen, slik at Innlandet fortsatt har 48 kommuner – mange av dem med svært begrenset og til dels synkende innbyggertall.

Det er ikke vanskelig å slutte seg til mange av de synspunktene rådmannen framfører. De utfordringer kommunene står overfor, vil kreve store omstillinger. Kommunenes ansvar for stadig mer kompliserte velferdstjenester vil kreve økt kompetanse og evne til å administrere og organisere disse tjenestene. Som tidligere ansatt hos fylkesmannen har jeg vært med på å utfordre kommunene i disse spørsmålene, men som kjent førte dette ikke til endring i kommunestruktur i Hedmark.

LES rådmann Bjørn Gudbjørgsruds innlegg her.

Rådmannen er også bekymret for at de statlige ansatte bare er opptatt av tilsyn, kontroll og revisjon, og at det kan hemme utvikling av tjenestene. Her mener jeg han tar feil. For å ta utgangspunkt i helse- og omsorgstjenestene: Hos fylkesmannen i Hedmark omfatter dette området ca. 15 ansatte – leger, sykepleiere og jurister med flere.

Omtrent halvparten av disse årsverkene er opptatt med utvikling av tjenester: folkehelse, eldreomsorg, psykisk helse, rusomsorg og så videre – hele tiden i en god dialog med kommunene. De øvrige jobber med tilsyn og klagesaker, som til dels er en form for kontroll. Hovedsiktemålet er å bidra til kvalitet i tjenestene, og samtidig sikre at enkeltindivider får rett til tjenester oppfylt – noe som dessverre ikke alltid er tilfelle.

Tilsynet omfatter hele spesialisthelsetjenesten i fylket (hovedsakelig de ulike sykehusene) og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det jobber ca. 4.000 i Sykehuset Innlandet bare i Hedmark, og den kommunale helse- og omsorgstjenesten er minst like stor: Sykehjem, hjemmetjenester, tjenester til personer med ulike funksjonshemminger, rusomsorg, psykisk helse, forebyggende tjenester, lege- og fysioterapitjenester med mer.

Det er åpenbart at disse «velferdskontrollørene», som rådmannen kaller det, bare i begrenset grad kan drive kontroll av kvaliteten i tjenestene. Mange som er ansatt i disse tjenestene vil aldri komme i kontakt med tilsynsmyndighetene. Sett i forhold til det store omfanget av tjenestene, er de statlige ansatte hos fylkesmannen ingen stor «utgiftspost» i administrasjonen.

Fylkesmannens oppgaver gis fra de ulike departementer, og tilnærmingen kan være litt ulik på de forskjellige fagområder. Dette skyldes hovedsakelig lovgivningen som Stortinget vedtar, men også de politiske ønsker i de ulike departementene. Man kan ha ulike meninger om både regionreformen, reduksjon av antall fylkesmannsembeter og om kommunereformen.

Mange av beslutningene her preges av politiske kompromisser, og det er noen ganger vanskelig å få øye på det helt rasjonelle og fornuftige i en del av det som er vedtatt. Jeg er uansett sikker på at det nye fylkesmannsembetet i Innlandet vil bidra til en konstruktiv dialog med kommunene om hvordan oppgavene skal løses – med utgangspunkt i de bestillinger, føringer og forventninger som ligger fra Storting og regjering.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke