17. sep
Historisk: Arbeidsliv på Hamar brygge 1905-1910. To mjøsjakter, hestetransport, lokalbåten D/S «Hamar» til høyre. Foto: Domkirkeoddens fotoarkiv
 
Hvor er historien om Hamars mjøskultur?
Historie: Mjøsa er for mange en billedskjønn kulisse. Men historisk er den mye mer, og det må skrives, fortelles og billedgjøres.

Publisert: 22.nov.2016 13:33
Oppdatert: 23.nov.2016 08:38

Hamars visuelle og fysiske forbindelse til Mjøsa står sentralt i den pågående diskusjonen om jernbanetraseer. Det er derimot påfallende at i all retorikk og politikk om byens «kontakt» med vannet, omtales ikke Hamars historie knyttet til Mjøsa som ferdselsåre med ett ord. Resultatet er at Mjøsas betydning for Hamar reduseres til en vakker kulisse og at det er utsikten til denne som er truet. Bak kulissen derimot ligger en til nå godt gjemt kulturhistorie, til tross for at Mjøsa har hatt stor betydning for Hamar bys nærings- og arbeidsliv i omkring 130 år.

Fra Jernbarden – Norges første jernskip - ble satt på vannet i 1840 og frem til 1970-tallet, var hjuldampbåter, passasjer- og godsbåter, lastebåter, motorbåter, tømmertrekkere, lektere og ferger et vanlig skue på Hamar brygge. I perioden 1860-1930 kunne man også se mjøsjakter, store klinkbyggede lastebåter med seil, som fraktet poteter, grus, teglstein og ved.

Med båtenes anløp på Hamar brygge har det tidvis vært et mangfoldig liv med passasjerer og folk i arbeid, hestekarer, sjauere, handelsfolk, sjåfører og bønder med varer for omsetning. Sterke og slitne kropper har for hånd eller med kran losset melkespann, kyr, kolonialvarer, murstein, sand og plank til bygging, og store mengder ved til fyring, som foregikk hele året.

De gode havneforholdene mellom Tjuvholmen og Høiensalodden var en forutsetning for båtenes anløp. I dag kan vi se rester av havnebyen Hamar i form av kulturminner. Under den tidligere politistasjonen (Erling Volds konfeksjonsfabrikk) står fundamentet til den første jernbanebrygga. Etter at Grundsetbanen åpnet i 1862, gikk folk og varer fra jernbane til båt med videre forbindelse til Minnesund og tvers over Mjøsa. Skibladnerbrygga og skråbrygga, som kan ses på kart fra 1904, er også kulturminner bevart i et autentisk miljø.

Når Mjøsa er på sitt laveste, kan vi fortsatt skimte slippen utenfor klokketårnet der store båter ble trukket opp på Høiensalodden for vinteropplag og reparasjoner. Om sommeren er Skibladners anløp en daglig påminnelse om en historie få kjenner i detalj. Foruten et oppslag om Skibladners tekniske utvikling, finnes ingen skilting i havneområdet som antyder Mjøsas betydning for Hamar.

Hamar gjemmer også på en unik kultur av små trebåter, som ble særlig kjent gjennom K. Holland båtbyggeri. Vi finner lignende varianter i Stange, Ringsaker, Toten og Gjøvik. Mjøsbåtene, som ennå blir brukt til fiske, konkurranser og mjøsturer, har særtrekk en ikke finner andre steder av landet. Det gjelder både spissbåtene fra tidlig 1900-tallet, men også motorbåter med akterspeil produsert helt innpå 70-tallet. Et fåtall eldre mjøsbåter finnes bevart og i Moelven er det for tiden et miljø for bygging av trebåter av gammel type på hobbybasis. Denne folkelige trebåten har potensial til å løftes frem som kulturell merkevare for området.

Selv om det fortsatt finnes noen båter og kulturminner bevart, forteller de ingen historie av seg selv. Det finnes noen generelle publikasjoner om temaet utgitt av blant andre Mjøsmuseet og Norsk Skogmuseum, men det meste om Hamars forhold til Mjøsa er uskrevet. Under NRKs sommersending på Mjøsa ble Skibladner og Mjøsa brukt som plattform og symbol, mens den historiske beskrivelsen var helt fraværende for Hamars del. Hamars mjøskultur må skrives, fortelles, og levendegjøres, helst av mange stemmer. Det finnes ikke en riktig og sann fortelling.

Antakelig ligger Hamars mjøskultur og historie langt bak i bevisstheten hos mange (dog ikke alle). Påstander om at Mjøsa er viktig for Hamar ville fått større tyngde med sterkere historisk bevissthet basert på kunnskap. Byhistorie knyttet til Norges største innsjø kunne også knyttet Hamar nærmere sammen med de andre mjøsbyene. Historiene er viktige dersom vi ønsker å skape en sterkere felles identitet med utgangspunkt i Mjøsa.

I dagens debatter virker det som om Mjøsa er viktig for Hamar først og fremst som en billedskjønn kulisse. Kulissen ble en gang «malt» og klistret opp på veggen, og den kom til å skjule de historiske lagene av kull, damp, åretak, fangst, vak, frakt, sjøsyke, drukning, bøyde rygger, eksos, slimete trosser og frosne fingre. Det er kanskje også betegnende for en glemt historie at ingen synes å ta til orde for vern av kulturmiljøet på Hamar brygge. De er alle omtalt som verneverdige i Hamars kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer fra 2011.

I dag er det mange som ser jernbanen som en trussel for Hamars forhold til Mjøsa. Før var derimot havnebyen Hamar - inkludert jernbanen - avgjørende for byens vekst, og det som forbandt Østerdalen med Minnesund via Mjøsa (inntil jernbanen mellom Hamar og Minnesund ble åpnet i 1880). Slike historier vil være viktige for Hamars identitet og kulturhistorie knyttet til Mjøsa helt uavhengig av hvor jernbanen vil gå i fremtiden.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke