15. sep
 
Hvorfor gjøres det så lite med klimautfordringen?

Publisert: 12.nov.2018 13:17
Oppdatert: 12.nov.2018 13:58

Egil Fikke stiller spørsmål om dette i HA torsdag 9. november. For mange år siden trodde jeg det skyldtes mangel på informasjon, men nå vet jeg at dette ikke er riktig. Saken er at politiske organer – og folk flest – ikke lar seg påvirke av fakta eller saklig kunnskap i slike saker. Årsaken er rent psykologisk, og mange psykologer, slik som nobelpristaker Daniel Kahneman, tror ikke at verden kommer til å gjøre noe med problemet før det er for sent. Han sier at det strider mot menneskets natur å ta slike problemer på alvor. Det koster for mye å ta problemet inn over seg. Dessuten vil det koste mye å rydde opp. Bård Tufte Johansen sa det riktige i Nytt på nytt: det vil bli meget ubehagelig å rydde opp i problemet – nesten like ille som å la det være. Godt sagt.

Hva tenker så de politiske partiene – egentlig? Tja, det er ikke lett å vite. Politiske partier er grupper som preges sterkt av såkalt gruppetenking; at alle handler ut fra det de tror at alle andre tenker og mener. Hva folk i organisasjonen faktisk mener og tenker, er det ingen som vet – og det betyr heller ingen ting. Denne mekanismen er meget sterk, og den betyr like mye i politisk sammenheng, som i rampete ungdomsgjenger. Selv har jeg forsøkt å drive saklig opplysning om klima- og miljøspørsmål i 15–20 år, men det har trolig vært bortkastet arbeid. Min tidligere venn Ole Rud og jeg pleide å si at det ikke vil vokse fram noen økt respekt for bondeyrket, før det blir hungersnød i den rike del av verden. Noe tilsvarende gjelder klima- og miljøproblemene. Det må komme noen skikkelige katastrofer først. Det er ikke nok at det sulter i hjel noen millioner mennesker i Afrika, eller drukner noen millioner i Asia – det må skje i Europa og i USA.

På tross av argumentasjonen over, klarer jeg ikke å avslutte uten en saklig opplysning (repetisjonsøvelse): når vi fikk et 1,5-gradersmål til erstatning for 2-gradersmålet, så skyldes det en sterk vitenskapelig begrunnelse. Saken er den at det finnes en del såkalte vippepunkter, som er slik at hvis vi passerer dem, så utløses det tilbakevirkningsmekanismer (feedback på moderne «norsk»). Disse vil være så sterke at det blir umulig å stoppe utviklingen. Den viktigste skyldes smelting av tundraen. Vi er på full fart dit, og trolig er vi allerede for sent ute. De som lever, får se. Kanskje vi har vært urimelig heldige, vi som ble født på slutten av 2. verdenskrig og litt etter.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke