Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
22. sep
Målet: En felles strategi som gjør Mjøsbyen attraktiv, konkurransedyktig og bærekraftig.FOTO: TROND LILLEBO
 
Hvorfor prosjektet Mjøsbyen?
Utviklingssamarbeid: De siste dagene har det vært skrevet mye om Mjøsbyen i avisene. Ikke alt har vært korrekt.

Publisert: 21.okt.2018 19:03
Oppdatert: 21.okt.2018 22:25

Mjøsbyprosjektet er et samarbeid om å utvikle felles areal- og transport-strategier for området rundt Mjøsa.

Målet er å utvikle Mjøsbyen til et mer attraktivt og funksjonelt bo- og arbeidsmarked der bærekraft og konkurransekraft er i fokus.

Et samarbeid er nødvendig fordi ansvaret for areal og transport er spredt på mange aktører. Hver enkelt klarer ikke å løse utfordringene alene.

Det er derfor klokt at Hedmark og Oppland fylkeskommuner har etablert Mjøsbyprosjektet i samarbeid med andre med ansvar innenfor dette feltet:

Kommunene Hamar, Lillehammer, Gjøvik, Elverum, Ringsaker, Øyer, Løten, Stange, Vestre Toten og Østre Toten, og de statlige aktørene Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet og Fylkesmannen i Hedmark og Oppland.

Mjøsbyprosjektet har etablert arenaer hvor alle aktørene kan møtes og bli enig om hva som er utfordringer og hvordan vi i fellesskap kan løse dem.

Det er en utfordring for mellomstore byområder, som Mjøsbyen, at bompenger etableres på kryss og tvers langs hovedvegnettet.

Slike strekningsvise prosjekt finansierer i all hovedsak kun nye veger – ikke helhetlige transportløsninger for regionen.

Det er allerede kjent at det vil bli etablert åtte bompunkter for prosjektene E6 Kolomoen-Moelv og RV 3/25. I tillegg må det forventes ytterligere bommer for å finansiere E6 videre fra Moelv forbi Lillehammer og for ny RV 4 fra Gjøvik til Moelv.

Også for en framtidig vegløsning i og rundt Elverum må bompenger forventes.

Ingen av disse bompengeprosjektene skjer i regi av Mjøsbyprosjektet, men er tuftet på prioriteringer i Nasjonal transportplan. Det er Statens vegvesen/Nye Veier AS som utarbeider bompengesakene.

Så er det slik at alle tre forvaltningsnivå må ta stilling til bompengespørsmålet og fatte vedtak – kommunen, fylkeskommunen og Stortinget.

Det er ikke slik at fylkeskommuner og kommuner ønsker bompenger – trusselbildet er at om dette ikke godtas, så vil ikke prosjektet bli prioritert.

Uten utbygging vil nasjonale transportkorridorer fortsatt bidra til uholdbar lokal trafikksituasjon med blanding av lokal, regional og nasjonal trafikk og mange ulykker.

Derfor arbeider Mjøsbyprosjektet for mer helhetlige transportløsninger. Nye veger bidrar ikke til mer bærekraftig utvikling, men kan likevel være ønskelig av andre grunner.

Klimagassutslippene fra vegtrafikken har de senere årene økt i Mjøsbyen på tross av flere elbiler. Stadig mer gods fraktes på lastebil.

Mjøsbyen trenger også et bedre tilbud for kollektivtransport, sykkel og gange for å redusere klimagassutslippene i tråd med en omstilling mot et lavutslippssamfunn. Dette er den store utfordringen vi står overfor.

De største byområdene i Norge har bompengefinansierte bypakker der en kan bruke penger til både veg, kollektivtransport, sykkel og gange.

I tillegg får disse byområdene flere titalls milliarder kroner i statlige tilskudd til miljøvennlige transportløsninger. Staten har ingen tilsvarende støtteordninger for mellomstore byområder.

Mjøsbyprosjektet har ikke konkludert om hvordan man kan sikre finansiering også til andre tiltak enn nasjonale hovedveger.

I en region som Mjøsbyen, som allerede vil få en stor bompengebelastning, er det ikke gitt at bypakker er ønskelig, selv om det er en mulighet.

Den politiske diskusjonen pågår allerede. Trolig må det tenkes helt nytt om finansiering av samferdsel i mellomstore byområder.

Mjøsbyen arbeider for å finne nye måter å utvikle et helhetlig og miljøvennlig transporttilbud i samarbeid med både staten og samarbeidspartnerne i prosjektet – svaret er ikke nødvendigvis bompengefinansierte bypakker.

La Mjøsbyen få anledning til å foreslå løsninger før det felles en dom over om Mjøsbyen er et godt eller dårlig prosjekt.

Mjøsbyprosjektet jobber ikke i det stille. Mjøsbyen er en utviklingsarena og i prosjektet vektlegges kunnskap, dialog og åpenhet.

Prosjektet Mjøsbyen praktiserer i stor grad offentlighet. Alle har tilgang til informasjon på www.mjøsbyen.no. Her finnes alle presentasjoner og oppsummeringer fra faglige og politiske verksteder og dialogsamlinger, samt dagsorden, presentasjoner og referater fra alle møter i styringsgruppa.

Mjøsbyprosjektet skal utvikle forslag til strategier. Forslaget vil etter planen foreligge i januar 2019.

Deretter vil forslaget bli sendt på høring til kommuner, virksomheter og øvrig organisasjonsliv.

Målet er å ha en endelig felles strategi vedtatt i Hedmark og Oppland fylkeskommuner i juni 2019 – strategier som gjør Mjøsbyen attraktiv, konkurransedyktig og bærekraftig.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke