16. sep
FOLKETALL: Mye folk å se på Stortorget 17. mai. Men hvorfor trenger Hamar flere innbyggere?
 
Hvorfor trenger Hamar flere innbyggere?
16. mai skriver rådmann Bjørn Gudbjønrsrud i HA om at kommunen trenger å omdisponere dyrket mark til flere boligtomter og næringsareal for nødvendig vekst.

Publisert: 23.mai.2018 15:50
Oppdatert: 23.mai.2018 16:35

Hvorfor trenger Hamar flere innbyggere kan man spørre seg? Statens system for finansiering av kommunene premierer de kommunen som har befolkningsvekst og straffer dem som ikke har det. Dette er et effektivt system for å tømme bygde Norge for innbyggere, og sørge for tilflytting til byene. Norske kvinner føder i snitt 1,88 barn, og reproduserer derfor ikke nok til å gi befolkningsvekst. Befolkningsvekst kommer derfor gjennom tilflytting, enten gjennom innvandring eller innflytting fra andre kommuner.

Når mindre kommuner med dårligere råd da straffes over tid med mindre budsjett overføringer, gir det et stadig dårligere tilbud i disse kommunene og ytterligere fraflytting. Det betyr nedlegging av gårdsbruk og matjord som blir liggende brakk, og mindre matproduksjon. For gårdbrukere vil heller ikke bo i kommuner uten et godt skoletilbud, lege, barnehage, kino, brannvesen etc etc.

Hamar kommune er en mellomstor kommune, som både kan ende opp som taper eller vinner i dette spillet. Foreløpig ligger det an til at vi er vinnere. Attraktiv beliggenhet nær Oslo og hovedflyplass, stabilt næringsliv i stor grad basert på primærnæringene og offentlig forvaltning, lavere boligpriser enn Oslo, og en kommune som har satset på attraksjonsverdier som Ankerskogen og kulturhuset er mye av forklaringen.

Men vil befolkningsvekst gi bedre livskvalitet for innbyggere og tilflyttere til Hamar? Er det et gode å tømme bygde- Norge for innbyggere?

Langs Mjøsa er noe av Norges beste matjord. I et globalt perspektiv er det også en del av det matproduserende arealet som ikke vil være utsatt for tørke og erosjon som følge av klimaendringer. Skal vi bo her må det være gjennom andre boformer enn nye villaer og småhus med hage. Vi kan ikke bygge og planlegge slik at vi reduserer vår evne til å produsere mat, samtidig som forutsetningen for matproduksjon endres dramatisk av klimaendringer i resten av verden.

Vi må ha en gjennomarbeidet arealplan, som gir føringer for hvordan vi fortetter og bygger for fremtiden i byen. En arealplan som er helhetlig og som gir forutsigbarhet for innbyggerne, slik at alle vet hvor det kan komme blokker i villabebyggelsen. Hvor krav til møteplasser, lekeplasser og grøntstruktur gir livskvalitet til alle som bor her og som skal bo her. En arealplan for fremtiden må ha krav til energiforsyning, overvannshåndtering, krav til klimagass utslippet fra hele byggets livsløp og utforming som muliggjør både for beboere og næringsliv å kutte i sine utslipp når bygget tas i bruk.

Arealplanen kommunens politikere skal ta stilling til nå, er ikke en slik plan. Denne planen er en fleksibel plan for utbyggere og kortsiktig gevinst, ikke en langsiktig strategisk plan som ivaretar dagens og fremtidens innbyggeres livskvalitet.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke