Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
23. sep
Hytter: Hyttefolk og lokalsamfunn må finne sammen, skriver Hanne Alstrup Velure.
 
Hyttefolk og kommuner, forén dere!
Et levende lokaldemokrati er grunnpilaren i vårt samfunn. Hver dag engasjerer mange nordmenn seg i lokalpolitikken for å gjøre sine lokalsamfunn til enda bedre steder å bo i.

Publisert: 06.feb.2019 14:24
Oppdatert: 06.feb.2019 15:11

Et av demokratiets grunnprinsipper er troen på og respekten for disse mennesker, at politikk skal vokse nedenfra og at «det som er rett for meg ikke nødvendigvis er rett for andre». I distrikts-Norge finnes det snart 500.000 hytter som typisk eies av byfolk som bor 1-4 timer unna. Det særnorske hyttefenomenet er en av de viktigste motkrefter til avfolking og attgroing i distriktene – to av de største samfunnsendringene i Norge som vi bare så vidt har sett konturene av.

I media tar stadig flere hytteeiere og deres velforeninger sammen med naturvernorganisasjoner, til orde for statlige og regionale planer mot videre hytteutbygging i fjellet. Planer som vil redusere det kommunale handlingsrommet og undergrave kommunen som primær planmyndighet. Hytteinnbyggerne gir mange positive vekstimpulser i distriktene. Økonomi, nettverk, hjerte for bygda, engasjement, arbeidskapasitet, kunnskap er noen av dem.

Men det er og skal fortsatt være lokalbefolkningen - de som bor fast, skaper nye generasjoner, jobber, betaler skatt og har valgt de folkevalgte i kommunen - som utgjør folkestyret i Norge. At vi skal lytte til hytteeiere og andre som gjør bruk av våre lokaliteter, er selvsagt – men at disse mobiliserer for å ta råderetten over de lokale naturressurser fra lokalbefolkningen, er utidig intervenering - og tjener ikke hyttefolkets interesser.

Det er ikke slik at man kan velge lokal råderett eller statlig styring etter forgodtbefinnende – og rope på statlig styring dersom flertallet lokalt inntar en annen holdning enn man selv måtte ha. Enten har du troen på folkestyret eller også har du det ikke.

Undertegnede har ved flere anledninger poengtert hvordan regionale planer er en «klam hånd om lokaldemokratiet» og en stor utfordring for lokale utviklingsmuligheter. Mange lokalpolitikere er seg ikke bevisst hva som skjer på fylkesnivå, og først når man skal lage lokale planer, stanger man hodet mot føringene i regionalplanen.

Engasjementet mot hytteutbygging har for øvrig i media sterk slagside når det gjelder kunnskapsgrunnlag. Samfunnsforskerne kommer i liten grad til orde. Hvordan hadde de norske distriktene sett ut uten de nærmere 500.000 hytter – hvordan hadde verdiskapingen i distriktene vært, syssel- og bosettingen, gjensidig kunnskapsformidling mellom folk i bygd og by. For ikke å snakke om hvordan belastningen på miljøet hadde vært om flere av hytteeierne i stedet hadde valgt å eie fritidsbolig i utlandet og satt seg på flyet flere ganger i året. Kun 0,14 prosent av Norges fastland er bebygd med hytter. Det er forsvinnende lite og kan ikke kalles «nedbygging».

Vår tids bruk av hytter er helt avhengig av moderne infrastruktur, kort vei til nødvendige varer og tjenester og i det hele livskraftige lokalsamfunn. Fortsatt hyttebygging i god balanse med naturverdiene er i stadig flere kommuner det viktigste tiltaket for å opprettholde livskraften. Da må hyttefolk og lokalsamfunn finne sammen. Å rope på mer statlig styring og regionale «overplaner» er ingen god måte å få ut frustrasjon over at andre lokalt ikke vil som man selv vil.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke