Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
22. sep
prisverdig: Beatrice Fihn, Daniel Hogsta og Grethe Ostern feirer fredsprisen til International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN) i Geneve fredag. FOTO: Martial Trezzini / NTB SCANPIX
 
ICAN, atomvåpen og Norges holdning
Nedrusting: For første gang på svært lenge har Nobels fredspris gått til en organisasjon som reelt sett arbeider for fred.

Publisert: 11.okt.2017 06:59
Oppdatert: 11.okt.2017 07:11

Svært ofte har prisen vært benyttet som en menneskerettighetspris, en veldedighetspris, eller, i verste fall, blitt tildelt politikere som med blod på hendene er blitt tvunget til å inngå en fredsavtale.

ICANs målsetting er at atomvåpen skal avskaffes, og de har vært en pådriver bak FN-traktaten som forbyr utvikling og bruk av slike våpen.

At noen i den forbindelse heller malurt i begeret, er imidlertid ikke uventet. Det er i første rekke representanter for den norske regjeringen, som tidligere har unnlatt å undertegne FN-traktaten.

Utenriksminister Børge Brende, som har kalt ICAN «populistisk», hevder at atomvåpenforbudet kan svekke pågående nedrustningsprosesser, og sier at så lenge andre land har atomvåpen, må NATO ha det.

Han mener at fokus må settes på ikke-spredning, og på Nord-Korea og ikke-statlige aktørers tilgang til atomvåpen. I den forbindelse er det rimelig å spørre:

Er det som kalles en nedrustningsprosess basert på en virkelig vilje til å kvitte seg med atomvåpnene? Er stormakter som USA og Russland uten videre villige til å gi avkall på det pressmiddelet som atomvåpnene er, både overfor hverandre, og de mindre landene som stormaktene holder i sitt jerngrep?

Hvis svaret er nei, må det ikke da legges press på stormaktene for å få til nedrustning? Og er ikke et forbud vedtatt av FN da en riktig vei å gå?

Ingen tror at det vil ha noen umiddelbar effekt, men kan det ikke ha en positiv virkning på lengre sikt?

Er det bare land som Nord-Korea og ulike terroristgrupper som kan betraktes som uansvarlige når det gjelder bruk av atomvåpen? Er de etablerte atommaktene, som USA, til å stole på i denne sammenhengen? Kan f.eks. Donald Trump komme til å trykke på atomknappen?

Det er blitt hevdet at atomvåpnene har bidratt til fred i Europa etter 1945 fordi de er avskrekkende. Hvor lenge kan vi basere oss på en slik terrorbalanse uten at våpnene blir brukt?

Det har vært fred i Europa i vel 70 år (stormaktene har likevel indirekte vært i konflikt med hverandre gjennom kriger i den 3. verden).

Kan vi leve med atomvåpnene i 100 år? 500 år? 1000 år? Dette perspektivet er nødvendig da det dreier seg om muligheten av å utslette alt liv av betydning på kloden.

Norge er medlem av NATO, og NATO baserer seg på førstebruk av atomvåpen. Det betyr, satt på spissen, at et angrep på Norge (eller andre NATO-land) kan utløse atomkrig. Hvis politikk fortsatt inneholder et snev av moral og etikk, er en slik forsvarspolitikk da riktig, etisk sett?

Og sist, men ikke minst, med hvilken rett er det atommaktene og deres ledere holder verdens samlede befolkning som gisler for å nå sine strategiske og økonomiske mål?

Atomvåpnene er en trussel mot alle levende vesener, og det er muligheten av et kjernefysisk ragnarok som er pressmiddelet når politikk bedrives på dette nivået.

Kan man snakke om forbrytelser mot menneskeheten i denne sammenhengen?

For min egen del er jeg ikke i tvil om svarene på disse spørsmålene. Det er imidlertid av stor interesse å høre de svarene som politikere av ulike avskygninger ev. kan gi.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke