Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
23. sep
Vannkraft: Med å modernisere all vannkraft, kunne vi dekket strømbehovet vårt i mange år framover.
Foto: Paul Kleiven, NTB scanpix
 
Ikke alt er helt rosenrødt
Regjeringen har i sin klimapolitikk mål om å redusere CO2 utslippet ved å fase ut fossilt brensel til fordel for fornybar energi i form av elektrisitet. Dette høres fint ut, men ikke alt er helt rosenrødt.

Publisert: 04.aug.2019 09:23
Oppdatert: 04.aug.2019 10:07

For å begynne med elbilen, så vil denne riktignok se ganske klimanøytral ut i det øyeblikket den settes ut på vegen. Men da er det ikke tatt hensyn til hvilke ressurser i form av verdifulle mineraler som har gått med til selve produksjonen, og hva som må til for at den skal kunne rulle og gå. En stor del av de mineralene som må skaffes til veie hentes fra gruvedrift med svært dårlige arbeidsforhold og utføres ofte i form av barnearbeid. Bilen må ha strøm for å gå.

Ved å modernisere all vannkraft i landet ville vi kunne dekke hele strømbehovet vårt for lang tid framover. Men dette er ikke myndighetene villige til å gjøre. I stedet vil de satse på vindkraft og selge overskuddstrøm til utlandet, hvor utenlandske eiere har sikret seg de største eierandelene i vindmølleparkene. Hvor «ren» den strømmen vi i enkelte perioder må kjøpe tilbake er det ikke mulig å dokumentere. Bygging av vindmøller på land har mange negative konsekvenser ved at de blant annet legger beslag på store arealer i sårbar natur og er skjemmende for omgivelsene, En vindmøllepark er i praksis et stort industriområde med støy og store veiarealer.

Målet er som kjent å redusere mengden CO2 i atmosfæren, for å hindre global oppvarming. Men vi skal være klar over at CO2 også er «mat» for skog og planter, og derfor har en positiv virkning for livet her på jorda. Det hjelper lite å hugge ned regnskogen for deretter å plante oljepalmer, for så å produsere biobrensel. Kloden har tidligere vært utsatt for uttalelige geologiske endringer og vekslende klima i form av både istider og varme perioder. Det er vanskelig å tro at dette ikke lenger vil skje.

På Hardangervidda kan en i myrer og tjern finne rester etter trær, noe som beviser at det tidligere også har vært perioder med varmere klima.

Ved tidligere store klimaendringer har dyr og planter rukket å tilpasse seg forandringene ved at endringene har skjedd over lang tid. Det som er urovekkende nå er at klimaendringene skjer så fort at dyr og planter ikke rekker å tilpasse seg forandringene. Hvorvidt klimaendringene som nå skjer er menneskeskapt eller har sin naturlige årsak kan diskuteres. For å forstå dette er det nødvendig å se helheten i hele jordklodens historie når det gjelder de geologiske endringer og klimaforandringer som gjennom tidene har oppstått. Da får hver og en gjøre seg opp en mening om klimaendringene er menneskeskapt, eller om de i størst grad skyldes naturlige årsaker vi ikke rår over.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke