Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
23. sep
KYLLING: Norsk kylling er ikke farlig å spise, blir det påpekt i dette innlegget.FOTO: TROND LILLEBO
 
Ikke farlig å spise kylling
Resistente bakterier: Et problem som må tas alvorlig. Men i Norge er det liten sjanse til å bli rammet.

Publisert: 16.des.2014 07:45
Oppdatert: 16.des.2014 07:50

Antibiotikaresistens er et globalt helseproblem vi tar svært alvorlig. Men norske forbrukere trenger ikke være redd for å spise norskprodusert kylling. Risikoen for å bli smittet av resistente bakterier gjennom maten er liten så lenge du følger de anbefalte rådene om hygiene og matlaging.

Problemet med antibiotikaresistens i kylling får stor oppmerksomhet for tiden. Det er funnet antibiotikaresistente bakterier på norskprodusert fjørfekjøtt. Prøver tatt av kyllingfileter i 2012 viste at en tredel hadde såkalte ESBL-produserende bakterier, det vil si bakterier som er resistente mot en rekke antibiotika. I 2013 hadde halvparten av de undersøkte kalkunfiletene bakterier som var resistente mot kinoloner, en annen viktig type antibiotika. Tall fra i år viser at samme type bakterier ble funnet på sju av ti kyllingfileter.

Vi vet ikke sikkert hvor lenge norsk kylling og kalkun har hatt denne høye forekomsten av antibiotikaresistente bakterier. Historiske data tyder på at forekomsten av kinolonresistente bakterier har vært stabil siden overvåkningsprogrammet startet i 2000. En ny og mer følsom målemetode gir oss nå bedre indikasjoner på hvor høy forekomsten faktisk er.

Grunnen til at vi mener norsk kylling ikke er farlig å spise, er at det er med resistente bakterier som med andre bakterier, de dør når kjøttet stekes eller kokes. Alt rått kjøtt har bakterier på seg. Noen kan være skadelige og noen kan være motstandsdyktige for antibiotika. Smitte med bakterier fra rått kjøtt til annen mat forhindres ved å følge våre råd for god kjøkkenhygiene: Vask deg godt på hendene etter å ha tatt i rått kjøtt, og bruk en egen kniv og skjærefjøl til kjøttet. Stek alle kjøttets overflater. All farse, samt svine- og fjørfekjøtt, skal gjennomstekes. Følger du disse rådene, er det svært liten risiko for at du får bakteriene i deg.

Norge er et av landene i verden der det er lavest risiko for å bli smittet av bakterier i mat. Norske forbrukere har derfor kanskje en oppfatning av at de ikke trenger å være så nøye med hygienen når de håndterer rått kjøtt. Men heller ikke norsk mat er helt risikofri. Vi kan sikkert bli flinkere til å minne forbrukere på hvor viktig god hygiene er når man lager mat.

Bakterier som er resistente mot antibiotika er et alvorlig og økende problem i hele verden. Når det gjelder bakterier som gir sykdom, er antibiotikaresistens foreløpig et begrenset problem i Norge, men vi frykter dette kan endre seg. Vi ønsker ikke at antibiotikaresistente bakterier skal spre seg i Norge fordi det kan få store konsekvenser for folkehelsen. Flere kan da få infeksjoner med bakterier som det blir vanskelig å behandle med vanlig antibiotika. Det er derfor et mål å holde resistente bakterier i Norge så lavt som mulig.

Sammenliknet med de fleste andre land i verden har vi i Norge en god situasjon når det gjelder antibiotikaresistens. Den er det veldig viktig å opprettholde. Det skrives ut lite antibiotika til norske pasienter, men antibiotikabruken øker også her. Samtidig utsettes vi for et økt smittepress fra utlandet på grunn av reiser og internasjonal handel med mat og levende dyr. De aller viktigste tiltakene mot antibiotikaresistens er å redusere bruken av antibiotika og andre antimikrobielle midler, og forhindre at resistente bakterier sprer seg mellom personer, dyr, mat og miljø.

Norsk matproduksjon og norsk dyrehold er i en særklasse i internasjonal sammenheng, med svært lavt forbruk av antibiotika. Her til lands går 87 prosent av det totale forbruket av antibiotika til mennesker. Norske myndigheter har jobbet med å forbygge antibiotikaresistens i en årrekke. Bruk av antibiotika i fiskeoppdrett ble redusert til et minimum på 90-tallet og norske husdyr har god helse. Da er det ikke særlig behov for antibiotika. Vi har svært strenge regler for bruk av legemidler til husdyr, og norske veterinærer tjener ingenting på å skrive ut antibiotika. I mange andre land er situasjonen er annen, og antibiotikabruken er mye høyere. I norsk slaktekyllingproduksjon blir det imidlertid brukt antiparasittmiddel med antibakteriell effekt, for eksempel Naracin, for å hindre at kyllingene blir syke. Helseeffektene av Naracin skal nå vurderes, og næringen ønsker å finne erstatninger.?For å bekjempe bakterier med resistens trenger vi mer kunnskap om hvordan resistensen oppstår og smitter, mellom mat, dyr, mennesker og miljø. Det er nødvendig med mer forskning, og det er viktig å samarbeide internasjonalt. Når det gjelder bakteriene som er funnet på norsk fjørfekjøtt vet vi ikke om noen er blitt syke av dem, og vi vet ikke om de har fått fotfeste i mennesketarmer. Det undersøker vi. Vi vet også for lite om kinolonresistensen, og hvordan dette har kommet inn i produksjonen. ESBL i fjørfeproduksjonen vet vi mer om, og det er satt i gang tiltak for å bekjempe dette.

Antibiotikaresistens er en utfordring myndighetene ser svært alvorlig på. Både Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet er i gang med forskningsprosjekter om antibiotikaresistente bakterier på kylling. Mattilsynet har bedt Vitenskapskomiteen for mattrygghet om tre risikovurderinger på antibiotikaresistens. Vurderingene tar for seg matkjeden, kjæledyr og bruk av antiparasittmidler til dyrefôr. Risikovurderingene skal være klare i 2015.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke