17. sep
Gründer: Henny Kildahl i Løten.FOTO: Henrik Hornnæss
 
Innlandets gründere viser vei
Arbeidsliv: Den digitale revolusjonen kommer for fullt, spår NHO. Maskinknusing er ingen god løsning, men hva skal vi leve av?

Publisert: 09.jan.2016 04:00
Oppdatert: 09.jan.2016 08:14

2016 er året hvor jeg blir til et regnestykke. Jeg – som valgte et yrkesliv innen journalistikk i stedet for matematikk – skal erstattes av en algoritme. Og som pensjonister flest skal jeg hengi meg til et liv på Facebook.

Slik åpnet tidligere sjefredaktør i VG, Bernt Olufsen sin spalte om medier 4. januar. Han er ikke alene om kjenne usikkerhet rundt hvor vårt samfunn er på vei.

Denne uka hadde Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) sin årskonferanse. Budskapet var krystallklart: Digitaliseringen kommer for alvor til å automatisere arbeidslivet vårt.

Det er ikke lenger bare samlebåndsoppgaver som nå skal erstattes av maskiner. Datateknologien vil gjøre sitt inntog også i yrker som man trodde krevde den menneskelige hjerne. For eksempel er det altså slik at nettavisenes redaktører i mange mediehus vil bli erstattet av programmering ut fra de valgene leserne gjør.

Tidligere NHO-sjef Jens Ulltveit-Moe spådde denne uka 220.000 arbeidsledige i Norge de kommende årene.

Hva skal vi da leve av alle sammen?

Det er som kjent ikke første gang maskiner erstatter mennesker. I dag smiler vi av arbeiderne som forsøkte å stanse den industrielle revolusjon ved å knuse maskinene. Revolusjonen i arbeidslivet er vondt, men de gir også alltid nye muligheter.

Nå ropes det på gründere, som har unike ideer som kan gi ny vekst og nye arbeidsplasser.

Og gründerne finnes! En tilfeldig avisdag denne uka hadde både Hamar Arbeiderblad, Østlendingen og Gudbrandsdølen Dagningen (GD) hver sin lokale gründerhistorie.

I Løten har Henny Kildahl startet egen produksjon av flatbrød i et ombygd fjøs på gården. 1,2 millioner kroner har hun investert i bakeriet, og nå produserer hun et tonn flatbrød til 12 faste utsalgssteder. Enda bedre: Hun går i pluss.

Nosim heter flatbrødet, «den som samler folk og gjør dem glade». Og det er slike gladhistorier det nye arbeidslivet trenger.

På Ringebu har Siv Sviland Høye sagt opp sin godt betalte jobb som lederutvikler i Statoil, for å ta over familiegården som har vært i familien Høye i 11 generasjoner. Til GD forteller hun at hun skal bruke gården til sitt eget lederutviklingsfirma med flott innkvartering og unike naturopplevelser.

Hun har brukt fem år på restaurering av bygningene, slik at gården skal kunne huse ledere som vil oppleve den rå naturen i Gudbrandsdalen.

Inspirasjonen har hun hentet fra matgründere i Gudbrandsdalen. Brimi, Bakeriet i Lom og Anni’s pølsemakeri.

Fra Osen i Hedmark forteller Østlendingen om fengselsbetjenten fra Oslo med en bachelor i kriminologi som satser på pultost.

Julie Dahl overtok gården som moren kjøpte, og har sammen med ektemannen startet med osteproduksjon i tillegg til catering. Over 50 kilo ost solgte hun i nærbutikken den første produksjonsmåneden.

Dermed har den gamle damvokterboligen fått nytt liv.

De store endringene i det tradisjonelle arbeidslivet betyr at flere og flere må skape sine egne arbeidsplasser.

500.000 nordmenn faller inn i kategorien gründere. Men hvor mange av dem klarer å utvikle en bedrift som vokser så mye at den skaper flere arbeidsplasser? Bare fire prosent. Det er altså et stykke fram.

Men det bør ikke skremme noen fra å prøve seg. Tall fra Innovasjon Norge viser at 72 prosent av gründerne som fikk støtte i 2007 fortsatt var i drift fem år etter.

Til sammenligning er det bare 30 prosent av alle bedrifter som lever lenger enn fem år. En god plattform for å lykkes er altså et nyskapende prosjekt, med Innovasjon Norge som fødselshjelper.

De tre gründereksemplene fra regionens aviser er heller ingen tilfeldighet.

Ifølge regiondirektør for Innovasjon Norge i Oppland, Christian Hedløv Engh, er lokalmat den kategorien i dagligvarebutikkene som vokser raskest, med en omsetning på fem milliarder kroner i 2014. Og Innlandet er regionen for produksjon av lokal mat og drikke.

Noen eksempler: Distribusjonsselskapet Gudbrandsdalsmat AS med sine 26 underleverandører øker omsetningen med 30 prosent årlig. Olav Wangensteen i Valdres har satset på rakfisk og ost, og gått fra null til 25 millioner kroner i omsetning på få år.

Ja, selv i den kriserammede mediebransjen setter denne utviklingen sine spor.

Nederlagsdømte Nationen, landbrukets egen avis, har plutselig fått vind i seilene. Sjefredaktør Mads Yngve Storvik har derfor erklært at planene om å legge ned papiravisen til fordel for en ren digital utgave er lagt i skuffen. Årsaken er at opplaget øker, og er tilbake på 2011-nivå.

Årsaken er selvsagt veldig sammensatt. Men Storvik legger i en samtale med meg ikke skjul på at Nationen kan ha truffet gründerånden med sin satsing på stoff om lokal mat.

Folk vil i økende grad vite hva de spiser, og Norge har verdens tryggeste mat. Nationen-redaktøren peker på at en god indikasjon er at folk flest synes det er greit med en høyere pris på lokalprodusert mat.

Avisens satsing illustreres ved at Nationen i 2016 skal kåre Årets lokale matgründer.

Det er altså ikke sikkert at den digitale revolusjonen av arbeidslivet er helsvart. Men den stiller nye krav til oss. Innlandets matgründere har pekt ut veien.

God helg!

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke