Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
21. sep
Hamar: Det er jo en by.Foto: Trond Lillebo
 
Ja, det er en by
Byutvikling: Hamar er i ferd med å utvikle seg fra en godt bevart hemmelighet til en by folk har lyst til å flytte til, skriver Einar Busterud.

Publisert: 25.jan.2016 04:00
Oppdatert: 25.jan.2016 06:58

Vi er snart ferdig med den første måneden i 2016, og rapportene om hvordan vi hadde det i 2015 strømmer på. Igjen har Hamar den høyeste befolkningsveksten i Innlandet, og Hamar-regionen størst økning av regionene. Det betyr økte inntekter fordi inntekssystemet premierer kommunene med høyest befolkningsvekst.

Bare Oslo hadde høyere prisvekst på boliger i 2015 enn Hamar. Det skaper utfordringer for de skal skaffe sin første bolig som vi må ta tak i. Men først og fremst vitner det om attraktivitet. Hamars attraktivitet er dels naturgitt (Mjøsa, Vangsåsen, miljø osv) og dels menneskeskapt (kvalitet på utdanning, kulturhus, idrettstilbus o.a.) I HA 14. januar sier daglig leder for Krogsveen Hamar, Cato Deglum: «Hamar gjort mye riktig, selv om det har kostet penger.» Det får vi betalt for nå.

Innlandet mangler den store byen, det har påvirket området negativt det siste hundreåret. Når store private eller offentlige virksomheter skal etableres i Nord-Norge eller Midt-Norge eller Vestlandet, er det Tromsø og Trondheim som er valget. I Innlandet ender slike etableringer i beste fall med krangel om hvor ting skal plasseres (sist politidistriktet). I verste fall kommer det ikke noe i det hele tatt. (For eksempel Innlandsuniversitet.)

Innlandet trenger sitt Trondheim eller Tromsø, en by som er motor og tilholdsted for de store institusjonene. Bare Hamar har et slik potensial. 60.000 mennesker bor i dag mindre enn 15 kilometer i luftlinje fra Hamar sentrum. Dette er et tett integrert område, en funksjonell by som kommer til å vokse mye i årene som kommer. Først og fremst på grunn av den tidsmessige nærheten til Oslo og Gardermoen. Dobbeltspor og firefelts E6 gir Hamar-regionen en helt annen konkurransekraft. Hamar kan i løpet av noen tiår bli byen Innlandet har manglet siden middelalderen, da Hamar-kapupangen var en av Norges fem byer. Dette er en utvikling som ikke bare vil være bra for Hamar, men for hele Innlandet.

Å fylle Innlandshovedstaden med funksjoner og kvaliteter som har betydning utover Hamar og regionen, er derfor den viktigste langsiktige oppgaven for Hamars politikere.

Grovt sett kan man dele en kommunes tilbud til innbyggerne i to deler, det jeg kaller «attraksjonsfaktorer» og «hygienefaktorer». Hygienefaktorene er forhold og tilbud som alle forventer er på stell, for eksempel kommuneøkonomi, helsetilbud og snøbrøyting. Det blir veldig mye støy hvis det ikke brøytes men det er ingen som flytter til et sted fordi vegene ryddes. Det forventer man bare, det skaper ingen økt attraktivitet.

Attraksjonsfaktorene derimot bidrar til at folk flytter, de utgjør en forskjell i forhold til konkurrentene. Skiller Hamar fra byer som Fredrikstad, Tønsberg og Drammen. Attraksjonsfaktorene kan være naturkvaliteter som landskapet, badestrender og skiløyper. Avstander og reisetid internt i kommunen og til flyplass Eller god kvalitet på tilbudet innenfor kultur, fritid, idrett, trygge oppvekstforhold og skole. Kort sagt, de faktorene som gjør at barnefamilier velger Hamar og regionen framfor andre steder.

For det er barnefamiliene kampen står om, det er de som sikrer arbeidskraft og skatteinntekter på sikt. Derfor er trygge forhold og gode tilbud til barn og ungdom den viktigste attraksjonsfaktoren å skille seg positivt ut på. Å være blant topp ti i Norge slik Hamar er når det gjelder skole og kultur, er kjempeviktig. Barnefamilier legger desidert størst vekt på tilbudet til barna når de flytter.

Hamar har mange utfordringer å ta tak i, men enda flere muligheter. Det viktigste kortsiktig er å rydde opp i et for høyt kostnadsnivå på kommunens drift. Den jobben er nå halvgjort med årets budsjett, resten må løses i neste.

Langsiktig må vi bygge kunnskapsbyen Hamar, fordi fremtidens samfunn mer enn noen gang vil være bygget på og styrt av at vi kan noe, teoretisk og praktisk. Vi må understøtte de tre områdene Innlandsutvalget peker på hvor Hamar er ledende i Norge: Bioøkonomi, spillutvikling og pedagogisk kompetanse. Vi må knytte oss sterkere organisatorisk til Oslo-regionen fordi vi nå blir en del av den. Vi må skape et levende bysentrum fordi byen ikke er levende uten (ingen kvikk-fix). Vi må bygge ut fiberbredbånd. Vi må jobbe for større synlighet og bedre omdømme. Blant annet.

Før jul tok jeg i mot fem statssekretærer og tre politiske rådgivere fra ulike departement. De var rundt og besøkte flere bedrifter og institusjoner i Hamar, blant annet bioklyngen Heidner. Som avslutning hadde jeg dem med på en liten gåtur i byen. Da de dro, var tilbakemeldingen samstemt: «Vi visste ikke at det skjedde så mye her.»

Torsdag sist uke var kommunalkomiteen på Stortinget på besøk, og fikk på kjøpet en flott togtur langs Mjøsa i sprakende vintervær. Da de ankom Fylkeshuset, utbrøt en av komtemedlemmene: «Men dette er jo en BY!»

Ja, det er en by. Den er i ferd med å gå fra være en godt bevart hemmelighet til en by som står høyt på listen over hvor folk ønsker å bo. Men fremdeles en alt for godt bevart hemmelighet.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke