Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
23. sep
 
Ja, vi elsker en ekte skibonde
Gull: Northug, Johaug og Bjørgen har alle vokst opp på gård. Er landbruk en garanti for flere gullmedaljer, eller er det bare en myte?

Publisert: 28.feb.2015 08:42
Oppdatert: 28.feb.2015 08:52

Vi kan alle den romantiske historien om skogsarbeiderne som ble skistjerner. Ole Ellefsæter, Gjermund Eggen, broren Jo og Hallgeir Brenden var hedmarkinger som kom ut av skogen for å vinne skimedaljer.

Historien ble vekket til live i Falun denne uka. Etter nye norske gullmedaljer i skisporet valgte Dagbladets sportskommentator Esten O. Sæther å koble VM-suksessen til norsk landbrukspolitikk.

«Skal den norske medaljefesten fortsette i nye store skifester, er det best å ta vare på landsbygda vår. Om du ikke allerede har skjønt dette selv; er det kanskje fordi denne sammenhengen egentlig er for opplagt», skrev Sæther.

Og vi har jo blitt fôret med skildringen av Therese Johaugs oppvekst i Dalsbygda. Også de to andre norske skiessene, Petter Northug og Marit Bjørgen har vokst opp på gård.

Mens Norge har forsøkt å føre en til tider ambisiøs distriktspolitikk med store subsidier til landbruket, har svenskene valgt annerledes. Den svenske sentraliseringen gjør at store utkantområder på svensk side av grensa ligger øde, eller selges billig til nordmenn som ønsker seg «en stuga».

I Dagbladet-kommentatorens øyne er det frekt av landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) å sende gratulasjonshilsener til de norske gullvinnerne. Regjeringen mangler en troverdig distriktspolitikk. For hvert nedlagte gårdsbruk, minsker sjansene for at Norge i framtida tar OL -og VM-medaljer på ski.

Det lyder både logisk og besnærende. Vi husker jo fortsatt heltene fra skogen.

«Vi var ingen sportsidioter. Vi måtte egentlig jobbe for å overleve. Så vi tok den fritida vi hadde til å trene», forteller Gjermund Eggen i boka «Folk i skogen» som kom i 2005.

«I dag så går dem jo så fryktelig mye på rulleski for å styrke overkroppen. Vi fekk jo den styrka gjennom 7-8 timer i tømmerskogen hver dag. Og jeg trur vel det at vi fekk en styrke på en bedre og mer naturlig måte enn å stå på rulleski på e asfaltstripe time etter time».

Virkelige konkurranser deltok ikke Eggen-brødrene i før de var 17-18 år gamle. Da var det uttak til NM, hvor Gjermund ble mester og Jo Eggen nummer tre. Slik havnet de unge skogsarbeiderne på landslagssamling.«Der fekk vi jo møte de store forbilda våre, slik som han Håkon Brusveen, Hallgeir Brenden og Stensheim og det var veldig stort før en liten engerdøl. Tenk bare å sitte ved samme middagsbordet som disse gutta der».

Ja, det var en uskyldens tid for langrennssporten. Det var ingen som spurte hva slags truser løperne foretrakk når de var ute i løypa, eller krangel om sponsoravtaler.

Tvert imot. Etter VM i Oslo i 1966 hvor «Engerdalsprinsen» Gjermund Eggen tok tre gull, bestemte ordføreren i Engerdal at Jo og Gjermund skulle få tusen kroner i måneden for å representere kommunen. Det var ikke bare enkelt, siden man da kunne bli beskyldt for å være profesjonell!

Men det er lenge siden glansdagene til Jo og Gjermund Eggen, selv om turistbussene fortsatt svinger innom tunet til den gamle skikongen.

Forsvinner skiløperne med landbruket og skogen? Rent tøv, skriver Dagens Næringsliv på lederplass.

Avisen har tatt seg bryet med å analysere flukten fra landsbygda i Sverige og Norge. Basert på denne statistikken ser det ut som norske og svenske skisuksesser har kommet i tiårene etter den dramatiske nedbyggingen av landbruket.

Og på 1980-tallet dominerte svenskene gullfangsten med stjerner som Thomas Wassberg og Gunde Svan. Riktignok skal vi ikke glemme Sixten Jernberg, som tok fem OL- og VM-gull på 1950- og 1960-tallet.

«Skal man konstruere en sammenheng, noe man ikke bør, er det at både nordmenn og svensker blir bedre på ski desto fortere gårdene blir lagt ned», skriver avisen syrlig.

Nå er liberalistiske DN som kjent ingen tilhenger av statlige subsidier til norsk landbruk.

En årlig landbruksstøtte på 20 milliarder kroner er kanskje ikke god nok argumentasjon for å vinne gullmedalje etter gullmedalje i internasjonale mesterskap i en idrett svært få land driver med, spør avisen retorisk.

Så hvordan skal hjemfylket til Ole, Jo, Gjermund og Therese rekruttere nye toppløpere når gårdene forsvinner, og myten om skogsarbeiderne som ble født med ski på beina er død?

Muligheten til utdanning er et av svarene. Mens Ole Ellefsæter utdannet seg til skogtekniker og Gjermund Eggen startet skifabrikk er nåtidas skiløpere opptatt av mer enn å gå fort på ski. Særlig jentene tenker på hva livet skal inneholde den dagen skikarrieren kan være over. De færreste kan dessuten håpe å fylle kontoen med millioner av kroner, slik Bjørgen, Northug og Johaug gjør.

For den som vil bli lærer er selvsagt Høgskolen i Hedmark en ypperlig utdanningsinstitusjon å kombinere med skiløping. Treningsfasiliteter og snøforhold kan knapt bli bedre enn i vår region.

Men ikke alle kan bli lærere. Unge talenter vil derfor lete andre steder i landet når videregående skole er avsluttet. Trondheim har NTNU og Lillehammer har en høyskole med et bredere fagtilbud. Slik tappes Hedmark for potensielle toppløpere.

Derfor er etableringen av Wang Toppidrettsgymnas et skritt i riktig retning. Men det er ikke nok. For idrettsbyen Hamar er det en hemsko at utdanningsbyen er for svak.

Inntil videre må vi håpe at bygdene fortsatt bringer et og annet talent fra de store skoger. God helg!

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke