hacklink
18. sep
 
Jeg vil fortsatt av
«Stopp verden jeg vil av» var tittelen på et leserinnlegg jeg hadde for en tid tilbake. Jeg vil fortsatt av.

Publisert: 31.mai.2017 14:07
Oppdatert: 31.mai.2017 14:29

La det være sagt, mine to hjertebarn er selvforsyningsgrad og vå evne til å kunne forsvare vår frihet og vårt demokrati.

Den oppvoksende generasjon har liten eller ingen bekymringer om vår evne til å være selvforsynende, det vil si å være i stand til å kunne leve og eksistere av det vi produserer innenfor landets grenser. Vår frihet og selvstendighet tas som en selvfølge. Spør du en ungdom om hva som var grunnlaget for siste krig 1940-1945 ser de bare dumt på deg og oppmerksomheten går tilbake til mobilen.

Etter siste krigen var Norge i en heldig situasjon. USA tilbød seg å være med å bygge opp landets forsvar med våpen og utstyr, forlegninger, infrastruktur, fjellanlegg flyvåpen, hær og marin og mye mer. Dette kostet ikke landet noe. Vårt forsvar utover 50-, 60- og 70-tallet var finansiert av de allierte. Etter hvert begynte behovet for fornyelse å melde seg og vi fikk se hva det virkelig kostet å holde et troverdig forsvar. Denne kostnaden oversteg vår finansielle evne selv til tross for oljemilliardene.

Vi fikk også Forsvarsbygg som skulle administrere militær infrastruktur som anlegg, flyplasser materiell. Dette måtte Forsvaret etter hvert leie. Forsvaret betaler i dag leiekostnader for nesten alt materiell og utstyr som trengs. Forsvaret eier ingen ting. Alle har sikkert hørt om bilmateriell som måtte stå ute og forfalle fordi Forsvaret ikke hadde penger til å leie lagringsplass. Dette gjaldt ikke bare biler, men uniformer, våpen, forlegninger, innkjøp av ammunisjon. Resultatet av dette er at våret forsvar i dag ikke eksisterer. Vi er en nasjon uten evne til å slå tilbake et militært angrep, noe som er i strid med grunnlovens paragraf 1.

Når det gjelder selvforsyningsgraden så er vi omtrent i samme situasjon. Tilgangen på mat styres mer av ønske om å tjene mest mulig på kortest tid enn å sikre at befolkningen har tilgang på egenprodusert mat. Se bare på industrien vi hadde i Brumunddal på 50-, 60- og 70-tallet. Vi produserte det meste selv helt til vi fant ut at å få varene våre produsert i lavkostland var billigere. Samtidig som produksjonskostnadene og lønningene i Norge steg ble det gode marginer på varer som ble importert sammenlignet med tilsvarende produsert i Norge.

Landbruksvarer er i samme situasjon. Import utkonkurrerer norskproduserte landbruksprodukter. Norge ville sulte i hjel hvis vi ble utsatt for en tøff handelsblokade. Dette fordi det norske landbruket presses til å konkurrere med import av landbruksprodukter produsert i land med andre produksjonskostnader. Dette fører igjen til at små bruk blir ulønnsomme, jord legges brakk og vi får store produksjonsenheter som igjen kan bli sårbare ved sykdom eller naturkatastrofer.

Men så lenge hyllene på Rema 1000, Coop, Kiwi og alle de andre er fulle så lar vi bare humla suse og tenker så vidt forbi nesa.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke