16. sep
 
Jernbane- debatten inn i en ny fase
Jernbane: To jernbaneaksjoner skal kjempe om oppmerksomheten. Resultatet blir best hvis de begge får innfridd sine mål.

Publisert: 05.des.2015 04:00
Oppdatert: 05.des.2015 14:02

Toget senket farten helt til det sto stille.Vi befant oss på gamle, nedlagte Espa stasjon.

Alle som jevnlig kjører tog mellom Hamar og Oslo, vet hva denne togstoppen betyr. Motgående tog skal passere, og enkeltsporet gjør at det ene toget må vente på det andre.

Her på Espa er vi ved selve kjernen i debatten om dobbeltspor, intercity og samferdselsmilliarder. Det er blant annet disse togstoppene som medfører at togreisen fra Oslo til Hamar tar halvannen time, og ikke under en time som vi er forespeilet fra 2024.

En mann i kupeen reagerte med et irritert utrop da toget stanset. Han tilkalte konduktøren.

«Var det ikke fordi vi skulle slippe slike stopp at vi nå har kjørt buss for tog i en hel måned»?

«Å nei, vi fikk nok bare 17 kilometer nytt dobbeltspor.Vi må nok vente til 2030, da går dobbeltsporet helt til Lillehammer», svarte konduktøren vennlig.

Jernbanedebatten har noen fellestrekk med den nærmest evigvarende diskusjonen om et felles mjøssykehus. Både pasienter og reisende er mest opptatt av lokalisering når de ikke befinner seg på toget eller sykehuset.

Vi diskuterer jernbanetraseer ut fra hvordan vi vil oppleve dem når vi skal beundre utsikten til Mjøsa, og sykehuslokalisering ut fra den enkeltes nærhet til sykehuset, eller muligheten for nye arbeidsplasser for min kommune.

Når vi befinner oss på toget eller er innlagt på sykehuset, forandrer perspektivet seg fullstendig. Da er vi opptatt av å bli friske, eller komme fortest mulig fram dit vi skal.

Det er disse to hensynene som helst bør finne sammen når det endelige valget av jernbanetrasé skal gjøres.

Jernbaneverket har nå avholdt sine informasjonsmøter i alle kommuner i Hamar-regionen. Det har gitt oss en ny jernbaneaksjon, som bærer navnet «Dobbeltsporsnarest».

Dermed har Hamar to jernbaneaksjoner, som på mange måter representerer ytterpunktene i debatten.

Folkeaksjonen for en jernbanefri strandsone har som mål å frigjøre strandsonen. Det overordnete målet til «Dobbeltsporsnarest» er å lande Intercity-utbyggingen etter planen, uavhengig av trasévalg. Folkeaksjonen er ikke fremmed for en utsettelse på et år eller to, bare det riktige trasévalget gjøres. Dobbeltsporsnarest sier ingen ting om trase. Det handler om å få dobbeltspor til Hamar i 2024. Og til Lillehammer i 2030.

«Så mye rart kan hende når man bor i en tunnel,

og det vi synger om er ikke tull.

Vi trodde før at over oss var bare jord og fjell,

men plutselig en dag så vi et hull.»

Det er Knutsen og Ludvigsen som oppsummerer livet i tunnelen i slageren Grevling i taket. Stummende mørke, men et sted i enden er det jo faktisk et lys. Har Jernbaneverkets profesjonelt gjennomførte informasjonsmøter gjort oss mer oppmerksomme på lyset i den andre enden av tunnelen? Hva skal egentlig skje etter Stange? Kommer egentlig noen gang dobbeltsporet til Brumunddal? Eller Lillehammer?

Det er i dette perspektivet den nye jernbaneaksjonen blir interessant. For Jernbaneverket har ikke bare bidratt til at vi nå klarere kan se de ulike traséalternativene i hver enkelt kommune.

Det er også skapt stor uvisshet om det noen gang blir dobbeltspor fra Hamar og nordover. Det er all grunn til å merke seg at Jernbaneverkets direktører i klartekst sier at indre Intercity til Hamar, Fredrikstad og Tønsberg skal gjennomføres, mens den ytre delen til Lillehammer, Halden og Skien må kjempe med alle andre samferdselsprosjekter.

I dette bildet må vi se sammensetningen av den nye jernbaneaksjonen. Arbeiderpartiets Anne-Lise Bakken med rikspolitisk erfaring, lokale representanter for begge regjeringspartiene, og ikke minst tunge næringslivsledere fra hele Innlandet.

Med de to tidligere konsernsjefene fra Moelven, Hans Rindal og Frode Alhaug i styret, har aksjonen sikret seg gode døråpnere i viktige miljøer.

Blant støttespillerne finner vi også Audun Tron, tidligere markant fylkesordfører i Oppland og ordfører i Lillehammer under OL-94, pluss Trond Sanderud fra Utstillingsplassen.

Felles for dem er at de har lang erfaring i å jobbe mot beslutningstakere i Oslo, og blir hørt i den lokale debatten.

Det er fristende å spørre seg om ikke Hamar Arbeiderparti burde trommet sammen denne aksjonen for et år siden. Det kunne ha vært en mer offensiv stemme inn i jernbanedebatten, og kanskje bidratt til å snu valgnederlag til valgseier?

Men nå er aksjonen er her, og så blir spørsmålet hvilken funksjon den vil ha?

Skal Dobbeltsporsnarest lykkes med sitt uttalte mål, må oppdraget være tosidig. Selvsagt er det en hovedoppgave å drive aktiv påvirkning for samferdselsbevilgninger som sikrer dobbeltspor helt til Lillehammer. Det kommer til å være krevende å få vedtatt den egentlige Intercity-utbyggingen. Fokus på Stortinget er i stor grad tunge samferdselsprosjekter i og rett utenfor Oslo.

Men Dobbeltsporsnarest må også sørge for å være toneangivende i den lokale jernbanedebatten. Skal kommunen lande gode alternativer innenfor tidsfristen, må flere enn de som har frigjøring av strandsonen som sitt eneste mål, komme på banen. Og at tidsfrister er viktig, viser den store usikkerheten rundt Lillehammers skjebne som jernbaneby.

Det trengs både en kreativ plan for byutvikling, og gode utredninger som sikrer at ikke prosessen forsinkes. Kan vi klare å forene disse hensynene er mye gjort for Innlandets framtid.

God helg!

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke