hacklink
17. sep
 
Jordbruksavtale og det muliges kunst
Hvorfor har Norges Bondelag valgt å underskrive en jordbruksavtale i år?

0
Publisert: 11.jun.2015 04:00
Oppdatert: 11.jun.2015 08:34

MENINGER

Så sent som i 2012 foreslo Frp og Høyre å kutte jordbruksoverføringene med henholdsvis fem og 1,5 milliarder kroner. Når vi nå har fått en jordbruksavtale som faktisk øker budsjettoverføringene med 45 millioner, er dette nær et politisk hamskifte i forhold til hva Høyre og Frp tidligere har stått for i jordbrukspolitikken.

Likevel er det liten tvil om at regjeringen først og fremst velger løsninger hvor økte inntekter til jordbruket hentes i markedet gjennom økte priser. Det belaster jo ikke statsbudsjettet, men sender regninga til forbrukeren.

I dragkampen med en minister som åpenbart har en egen masterplan for jordbrukspolitikken, og som attpåtil har fortid som PR-rådgiver, blir kampen om de rette virkelighetsbeskrivelsene blant de vesentligste. Sylvi Listhaug er aktivt ute med sin høyst diskutable retorikk i etterkant av avtalen.

Vi i Bondelaget understreker derfor at årets avtale ikke innebærer at vi har godtatt de strukturendringene som Listhaug trumfet igjennom ved fjorårets avtale. Bondelaget brøt forhandlingene den gang, og jordbruksavtalen fant sin løsning i Stortinget. Dessverre var og er det flertall for disse endringene i Stortinget.

Å inngå en jordbruksavtale med dagens regjering betyr heller ikke en aksept for den politiske retningen Sylvi Listhaug og co ønsker seg. I politikkens verden er det slik at en må gi og ta for å oppnå noe, ofte omtalt som «det muliges kunst». Landbrukets forhandlingsrett med Staten fordrer at vi viser vilje til å søke kompromisser.

Videre er vi i Bondelaget ikke enige med Listhaug i hennes tallbeskrivelser av oppgjøret. Listhaug opererer konsekvent med prosentberegninger, og hevder at bøndene er «lønnsvinnere» med en inntektsvekst på 3,75 prosent. Snittinntekten til norske bønder er på 337.700 kroner. Gjennomsnittsinntekt i Norge er nå på 518.400 kroner. Målet er å tette gapet mellom bøndene og andre inntektsgrupper. Det skal ikke store matematikkunnskapene til for å forstå at det da blir feil å operere med prosenttall. Får begge inntektsgrupper tre prosent i inntekstvekst, vil gapet øke, ikke minke.

Vi reagerer også skarpt på at regjeringen i forbindelse med forhandlingene brått fant det for godt å referere inntektstall per foretak i stedet for årsverk. Dette er brudd med årelang sedvane. Hensikten er åpenbar: Å kunne operere med høyere tall. Når en sier at et melkebruk med 25 kyr har årsinntekt på 750.000, kan dette høres mye ut. Men dette er selvsagt ikke ett årsverk – det er to. Når bonden har dekket inn leid arbeidskraft og avkastning på kapital, sitter bonden sjøl igjen med 363.800 kroner.

Til sjuende og sist er det forbrukeren og miljøet som taper, jo mer Listhaug og hennes meningsfeller får gjennomslag. Konsekvensen er blant annet mer industrielt jordbruk, mer import og økt bruk av blant annet antibiotika og plantevernmidler.

Enn så lenge jobber norske bønder knallhardt og optimistisk videre. Vi vet at vi har forbrukeren på vår side. En fersk undersøkelse viser at ni av ti mener det er viktig å produsere mat i Norge, og at landbruket er viktig for bosetting og levende bygder. Det gir energi til å stå på videre.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke