21. aug
 
Julenek, oppkast og forventninger
God jul: Man skulle kanskje vøri fire år i romjul’n, men det hadde ikke vært så dumt å være superwoman i adventstida, heller.

Publisert: 24.des.2016 10:17
Oppdatert: 24.des.2016 10:28

I kjøkkenvinduet henger tre store pepperkakehjerter i røde sløyfer. Og en stor, brun, klumpete Jabba the Hutt fra Star Wars.

Tiåringen plystret ikke «Vi tenner våre lykter» da vi bakte pepperkaker for ei ukes tid siden, men, som alltid, Darth Vaders tema.

Jeg fikk i det minste snakka gutta bort fra å pynte med gigantiske pepperkakemenn og -damer i år. I fjor så nemlig dekorasjonen ut som om fire mennesker hadde hengt seg i vinduet.

Pepperkakehus styrte vi helt unna denne gangen. Hele ekteskapet, og kjernefamilien generelt, settes i spill når vi gjør forsøk på å bygge hus av sprø kakedeig, glohett, flytende sukker og melisglasur som ikke stivner.

Ingrediensene er: overivrige gutter, en tålmodig far som forsøker å ta styringa og ei mor som, på nippet til å banne så det lyser, begynner å grine av selvironisk latter.

Sist vi opererte i dette arkitektoniske minefeltet ble resultatet en pepperkake-gapahuk. Men kom ikke og kall det noe annet enn minner for livet.

Og det er det jula handler om. Minner og tradisjoner. «Sånn har vi alltid gjort det». Derfor har jeg lurt på hva bestemor ville tenkt, om hun hadde sett meg kave rundt i desember.

Bestemor parterte slakt og vaska taket. Hun stekte flatbrød, lefser, goro og krumkaker. Hun lagde blodklubb og leverpostei, skrubba gulvet, pussa sølvtøy og mjølka kuer. Hun bakte julekake med sukat, hekla sengetepper til hele familien i julegaver, fikk tildelt diplom for godt fjøsstell og serverte fattigmann, sand- og serinakaker.

Sjøl er jeg bare husmor light i forhold.

Men ei dose av akkurat den sjølinnsikten gir alle en bedre advent. Da kan lista legges deretter.

For desember braker løs med at minstemann, som slett ikke er liten lenger, fyller 10 år. Det betyr gutteselskap, farmor på overnatting, familiemiddag, gelé, halen på grisen, sukkeroverdose, lasersverdkamp og sjokoladekake forma som et framkomstmiddel (fly, sjørøverbåt, tog), alternativt ei fotballbane eller noe fra Marvel-universet.

Deretter baller det på seg i takt med at adventslysene tennes for lengsel, håp og glede.

For å holde huet over vannet og gjøre desember håndgripelig, så jeg meg derfor nødt til å ta fram tegneblokka i A3-format. Jeg er tross alt et ordensmenneske. I alle fall et med forkjærlighet for oversikt.

Altså rutet jeg opp, fra lørdag 26. november, alle dagene fram til den 24. Og fylte inn det jeg visste skulle skje. Det ble ingen hvite dager, for å si det sånn.

Desember teppelegges med hyggelige tilstelninger og avslutninger – for ikke å snakke om alt som ikke avsluttes sånn uten videre:

fotballtreninger, håndballkamper, fritidsklubb, møter, konserter, foreldresamtaler, legetimer, grautdag, juleverksted, juletrefest, handling med mormor og bestefar, kompiser på overnatting.

Nevnte kompis fant seg pent i at verten fikk omgangssjuke og sov med spybøtta ved siden av seg. Enda det ikke sto på A3-kalenderen min.

Så gikk det tre dager (man kan stille klokka etter sånne magevirus) så fikk lillebror samma greia.

Da er vi ferdig med det før julekvelden, tenkte jeg fornøyd – og oppdaga samtidig at henting av julegran ikke var plotta inn på oversikten.

Jeg fikk klemt det inn mellom smultringkoking på dugnad, overlevering av julegaver til slekt i Oslo og bursdagsfeiring for ei venninne lørdag kveld.

Og juletre hogges tradisjonelt i egen skau, sjøl om mamma har begynt å ymte frampå om kjøpetre.

Men, nei, nå har vi i flere år kost oss med å dra unga ut i underkjølt regn eller sørpesnø for å skjære ned ei pjuskete busk med to toppskudd og en halvmeter mellom greinene, så «same procedure».

Storfamilien sprer seg i vifteform og går målretta ut for kanskje å være den som snubler over Treet med stor T.

I takt med at dagslyset svinner, forkaster vi den kritiske sansen. Vi gir etter for jamring fra de yngste som fryser på fingra, sender ut manngard for å samle slekta igjen og tar til slutt det treet alle i utgangspunktet lo av.

Nei, tradisjoner skal man ikke kimse av. Og ingenting sier «julestemning» som når treet er sagd ned av sjuåringen selv, av estetiske grunner må plasseres i et hjørne og av sikkerhetsmessige hensyn barduneres i to vegger for ikke å velte. Ingen mulighet for gang rundt juletreet der, altså.

Noen trur dette handler om ungas forventninger, men det gjelder like mye de voksne. Vi husker jo hvordan det var. Den gangen. Da væla og jula var som ei snøkule du kunne riste på.

Og så fortrenger vi da Mannen skulle henge opp julelys i flaggstanga i fjor og brukte tre og en halv time på å få viklet kjarveriet fra hverandre, hektet det i heiseanordningen og få det høyt nok til å se ut som et tre, ikke en lysende tipi eller Sirkus Merano.

Vi klarte det sammen i år. Med utstrakt bruk av mellommenneskelig diplomati.

Han er mindre diplomatisk når han bedømmer julekakene. Spesialiteten min er engelsk fruktkake dynket i portvin, men her en kveld ble det stekt kjeks med nøtter, sjokolade og julekrydder.

«Dei ser ut som små smalahove», lød dommen fra sogningen. Han reddet seg inn med å rose smaken, men jeg sendte ham ut for å sette opp kønnbandet.

Så spørs det om fugla biter på i år. I fjor må de ha funnet bedre foringsplasser, for neket hang der uberørt til langt over påske, så julesesongen endte med å krysse lauvspretten.

Men nå! Nå ligger beina på bordet og pakkene under treet. Jeg kommer ikke til å vise lekre bilder på Instagram av stilfulle julegaver med jutetråd og einerkvister, for innpakking er ikke min forse – og nå skal vi uansett snart åpne dem.

Jeg håper du klarte å legge lista for forberedelser og husvask så lavt at du – til duften av kongerøkelse og med marsipan i munnen – kunne spasere elegant over. Det aller viktigste for at fireåringen skal få ei minnerik og god jul, er jo antakelig at også superwoman tar seg fri.

Ha en fredfull høytid!

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke