Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
21. sep
 
Kalde hoder og varme hjerter
Signert. Erik Kristiansen skriver om barn og straff: Det vanskelige prinsippet om forholdsmessighet.

Publisert: 27.jan.2017 06:14
Oppdatert: 27.jan.2017 06:56

«Media er spesialister til å finne enkeltmennesker til saker som vekker følelser. Jeg kjenner ikke denne saken i detalj, så jeg påstår ikke at noen jukser, men jeg støtter Listhaug og UDI 100 prosent.»

Det sier Tor André Johnsen i HA 16. januar.

Oversatt til norsk, så sies det her at selv om han ikke kjenner saken, så støtter han UDIs beslutning om å frata Mahad hans norske statsborgerskap.

Så enkelt kan denne saken ses. Vi har et regelverk som ble vedtatt lenge før Listhaug slapp til som minister, det er ikke hun som har funnet på denne regelen som angår løgn og løgnens konsekvenser. Den opprinnelige regelen om at du ikke skal juge er for øvrig eldre enn fra 2005. Moses var tidlig ute her, og noen av straffene for å bryte de ti bud var ikke særlig humane. Dette kjenner Listhaug godt til, som kristen.

Men Listhaug har gitt noen nye føringer til UDI. De 200 medarbeiderne som ble ansatt i UDI for å ri av den store flyktningstrømmen gikk tom for arbeidsoppgaver, skal vi tro media. I desember opplyste Listhaug at UDI vurderer å tilbakekalle norsk statsborgerskap i rundt 500 saker. Det foreligger altså et politisk ønske om å snu alle steiner for å se om vi har blitt lurt av noen.

Hva som skjuler seg i dette terrenget, vet jeg ingen ting om, men dersom vi skal sitte stille i båten og svelge rått og røti, så kommer vi aldri inn i himmelriket. Det sier i all fall profeten Matteus:» Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, så kommer dere aldri inn i himmelriket.» Klar melding, det var Gud som talte gjennom profeten.

Mahad Abib Mahamud heter han. Strengt tatt vet jeg fint lite om denne mannen, hadde jeg vært medlem av Frp så hadde jeg muligens også vært enig med UDI: Et barn med et slikt unorsk navn kommer hit og juger? Send ham hjem!

Han var altså fjorten år da han kom hit, og skal ha løyet oss midt opp i ansiktet. Han er nå tretti år, jobber som bioingeniør og er det vi kan kalle godt integrert. Det bringer meg over til det vanskelige prinsipp om forholdsmessighet, et begrep som står helt sentralt i alle slike saker som domstolene behandler.

I USA, som når dette leses har slitt med Donald Trump ei hel uke, har bare femten stater vedtatt en kriminell lavalder. Den varierer fra seks til tolv år. I en rapport derfra er det dokumentert hvordan en lærer fikk en elev arrestert etter at denne eleven hadde kalt læreren et rasshøl. Ikke et pent uttrykk, selvfølgelig, men dog ikke idømt forholdsmessig straff. En annen elev ble arrestert for å ha sendt et papirfly i timen. Skoleelever med ubetalte bøter må ofte sone i vanlige fengsler når de blir sytten år. Heller ikke forholdsmessige reaksjoner, spør du meg. I Norge er den kriminelle lavalder femten år. I straffelovens paragraf 20 står det slik: Personer under 15 år som begår kriminelle handlinger, kan ikke straffes.

Det kan ikke utelukkes at vår fjortenåring den gang i år 2000, Mahad Abib Mahamud, har løyet. Den som sier han vet det, han juger. Og da kan en passende straff kanskje være at du blir kastet ut av Stortinget? Eller miste retten til å kjøre bil på alle motorveier? Eller bli dømt til å bo i ulvesonen?

I 2015 behandlet Utlendingsnemnda (UNE) ca. 1700 utvisningssaker. Over halvparten av sakene gjaldt utvisning på grunnlag av grove eller gjentatte overtredelser av bestemmelser i utlendingsloven. Noen eksempler: ulovlig opphold, vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger gitt forsettlig eller grovt uaktsomt i en sak etter loven. Resten av sakene gjaldt utvisning på grunnlag av ilagt straff, og vedrører således ikke denne konkrete saken.

Han var altså fjorten år da han skal ha løyet, og det har gått sytten år siden den gang. Jeg nekter å tro at flertallet i dette landet, eller flertallet i de aller fleste politiske partier, vil mene at å bli fratatt sitt eneste statsborgerskap på et slikt grunnlag er greit og forholdsmessig.

Det er bred enighet på Stortinget om at folk som juger eller oppgir uriktige opplysninger når de søker asyl, står i fare for å miste sitt norske statsborgerskap i ettertid. De siste dagers debatt, med utgangspunkt i saken om Mahad, har handlet om slike inndragelser av statsborgerskap skal skje på forvaltningsnivå (UDI/UNE) eller automatisk bli behandlet av domstolene.

I 2015 behandlet Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett 23 utvisningssaker. I seks av disse ble UNEs vedtak funnet uforholdsmessig. Høyesterett behandlet én sak i 2015, den slo enstemmig fast at vedtaket om utvisning med fem års innreiseforbud var uforholdsmessig overfor barnet og dermed ugyldig.

Det er ingen ting i disse fakta som ikke tilsier at domstolenes håndtering av slike saker styrker rettssikkerheten for alle, og at den bukken som er satt til å passe havresekken ikke alltid vil være i stand til å holde kjeften unna maten. For som KrF-leder Knut Arild Hareide og innvandringspolitisk talsmann i KrF, Geir S. Toskedal (ikke et helt heldig etternavn i denne sammenheng, min kommentar), i en kronikk 18. januar sier: «Domstolsbehandling innebærer styrket uavhengighet og økt mulighet til å imøtegå motpartens anførsler. Tilbakekall av statsborgerskap har mange likhetstrekk med straff, og konsekvensene er dramatiske for den det gjelder».

Jeg har, for å si det slik, ingen anmerkninger til de sistnevntes innlegg. Tiltredes!

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke