17. sep
Mediedebatt: NRKs hovedkontor på Marienlyst i Oslo. Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix
 
Kampen mot NRK
Medier: Utspillene mot NRK er samkjørte og lik de vi har sett i en rekke europeiske land.

Publisert: 16.apr.2018 13:32
Oppdatert: 16.apr.2018 14:55

Mediemarkedet i Norge er enormt. Norges mest renommerte konsulentselskap, daværende TNS Gallup, anslo i 2015 at norske husstanders mediebruk, det vil si kjøp av medieabonnement og medietjenester, utgjorde 78 milliarder kroner. I 2017 ble husstandenes mediebruk anslått til 80 milliarder kroner. Ut fra dette kan en anta at norske husholdninger i 2018 trolig bruker et sted mellom 85 og 90 milliarder kroner til kjøp av medieabonnement og medietjenester. Dette er noe av bakgrunnen for kampen som pågår mellom private medieaktører i Norge og NRK.

10. april leverte Medietilsynet en 190 siders rapport om «NRKs bidrag til mediemangfoldet. En analyse av NRKs bidrag til innholds- og bruksmangfoldet, NRKs samarbeid med andre medieaktører og konkurransemessige virkninger av NRKs nyhets- og aktualitetstilbud på nett». I en av sine hovedkonklusjoner i rapporten slo Medietilsynet fast at NRK bidrar positivt til mediemangfoldet gjennom å oppfylle sitt allmennkringkastings-oppdrag. Konsernredaktør Einar Hålien hos Schibsted hevdet i Kveldsnytt 10. april at rapporten fra Medietilsynet er unyansert og bombastisk. Ifølge kampanje.com samme dag sa han blant annet: – Jeg hadde forventet noe mer balanse og vilje til å erkjenne det vi har snakket om lenge. NRK er en utfordring for oss fordi vi er nødt til å legge mer av innholdet vårt bak betaling for å finansiere journalistikken vår, mens NRK fosser frem med gratisinnholdet sitt.

Bakgrunnen for Medietilsynets rapport er at daværende kulturminister Linda Hofstad Helleland 31. oktober 2017 ba Medietilsynet legge frem et faktagrunnlag. Ifølge Dagens Næringsliv 31. oktober begrunnet Hofstad Helleland bestillingen slik: «Vi må vite hvordan NRKs gratistilbud påvirker de andre medienes mulighet til å selge digitale abonnement og sikre gode forretningsmodeller». I intervjuet med Dagens Næringsliv etterlyste Hofstad Helleland nettopp et faktagrunnlag. Nå har Trine Skei Grande fått det. Og Medietilsynets vurdering er følgende: «NRK bidrar til mediemangfoldet i Norge gjennom å oppfylle allmennkringkastingsoppdraget. NRKs oppdrag er utformet for å sikre et bredt og kvalitativt godt tilbud, som er tilgjengelig for hele befolkningen. På denne måten skal NRK gjennom sin allmennkringkastingsvirksomhet bidra til innholds- og bruksmangfold.»

Medietilsynet har på rekordtid lagt på bordet et vurderingsgrunnlag Høyre-statsråden ba om. I Medietilsynets rapport beskriver tilsynets medarbeidere forutsetningene for arbeidet med rapporten detaljert på denne måten: «Oppdraget har vært svært omfattende, og med kort tidsfrist. Medietilsynet har derfor vært nødt til å gjøre noen avgrensinger i forhold til hvilke aktører, innholdstilbud og brukerdata de ulike analysene skulle omfatte.» Rapporten fra Medietilsynet inneholder selvsagt beskrivelser av og om hvem som har bidratt til rapporten, og premissene for og hvordan innsamling av fakta er gjennomført. Rapporten vil ifølge Hofstad Hellelands intervju med Dagens Næringsliv 31. oktober 2017, utgjøre et faktagrunnlag for regjeringens pågående arbeid med stortingsmeldingen om mediestøtte. Dermed blir Medietilsynets arbeid viktig for utformingen av norsk mediepolitikk.

Debatten der NRKs rolle og funksjon er sentral, har de siste årene vært drevet frem av norskbaserte, kommersielle medieaktører. Ifølge Medietilsynets rapport 10. april er de største kommersielle medievirksomhetene i Norge, i likhet med flere andre land, eid av utenlandske aktører. De har bevisst arbeidet for å styrke sin posisjon på bekostning av NRK. Norske medier har formidlet utspillene som om de er særnorske. Men de er ikke det. Bak utspillene også mot NRK står det en samkjørt, europeisk kampanje der retorikken er presis den samme både i Finland, Tyskland, Danmark, Hellas og Nederland. I Sveits var allmennkringkasterens rolle nylig tema i en folkeavstemning.

Over 70 prosent av sveitserne stemte for å ivareta allmennkringkastingen. Men det passer ikke medieselskapene å fortelle dette. Danmark Radios tidligere nyhetsdirektør Ulrik Haagerup stemplet derfor kampanjen mot allmennkringkasterne som falsk. Også i Norge er kampanjen ideologisk og basert på liberalistisk markedspolitikk der NRKs rolle skal reduseres til fordel for private selskap og internasjonale investorer. De er for lengst inne som eiere av norske mediebedrifter. Mediene er dermed blitt en ideologisk kampplass mellom konservative markedsliberalister som mener at markedet kan styre alt, og de som forsvarer de statlige allmennkringkasterne. Ingen av de statlige allmennkringkasterne har som mål at de skal skape overskudd. De skal være et felles gode med et bredt og allsidig programtilbud. Men Høyre/Frp-regjeringen har som mål ifølge Aftenposten 8. april 2017, å begrense NRKs mulighet «til å svekke frie institusjoners aktivitetsgrunnlag».

Tidligere nyhetsdirektør i Danmarks Radio, Ulrik Haagerup, kjenner godt til hvordan kommersielle medieselskap påvirker regjeringene over hele Europa. I Danmark som i Norge, er argumentene mot Danmarks Radio (DR) og NRK disse:

1. Danmarks Radio er for store, NRK er for store.

2. Danmarks Radio og NRK kan ikke fortsette å vokse på nettet.

Nå lanseres vedtak om å kutte Danmark Radios budsjett med 20 prosent og styrke de private mediene. Men dette er ikke en politikk som dansker flest er enige i. Også her til lands er mediepolitikken viktig. Derfor er Medietilsynets rapport 10. april av stor betydning. Noe av det viktigste med selve rapporten er at arbeidsgangen er beskrevet slik at den lett kan etterprøves. Derfor får uttalelsene fra Schibsteds konsernredaktør Einar Hålien i Kveldsnytt 10. april om at rapporten fra Medietilsynet er unyansert og bombastisk, et visst komisk skjær. De som leser Medietilsynets rapport oppdager fort hvorfor.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke