22. mai
Kommuneplanen: Vien gård er ett av de kontroversielle forslagene i den nye kommuneplanen.
 
Hamars rådmann om behovet for byggetomter
Kommuneplan: Hamars store utbyggingsreserver en sannhet med store modifikasjoner, mener rådmannen.

Publisert: 15.mai.2018 13:54
Oppdatert: 15.mai.2018 14:05

Forslaget til ny kommuneplan har vært på høring. Det har engasjert stort. Vi har fått inn over 250 høringssvar – nesten mer enn fire ganger så mange som ved forrige planrevisjon i 2011.

Det er utelukkende positivt at kommuneplanen, og spesielt arealdelen, engasjerer innbyggere, utbyggere, organisasjoner og offentlige instanser. Da har vi lykkes med å mobilisere lokaldemokratiet. Nå har vi lest, lyttet, vurdert, utredet og endret – og rådmannens nye innstilling til hvordan vi skal disponere arealene fremover foreligger for endelig avgjørelse i kommunestyret 30. mai.

Noen har hevdet at Hamar ikke trenger nye arealer for å bygge ut boliger, og at det allerede eksisterer muligheter for 5.700 boenheter innenfor gjeldende rammer. Dette er en sannhet med store modifikasjoner. Når vi beveger oss inn i virkelighetens verden, er en stor andel av disse arealene, enten det er nye områder eller fortetting, så uavklarte og vanskelig realiserbare at vi antakelig snakker om et potensial på bare halvparten av dette tallet.

Det er mange grunner til at det er slik: Fortetting forutsetter i mange tilfeller sanering av private villaområder, en vesentlig del av fortettingen av sentrum er i strandsonen – i områder som har vist seg utfordrende å komme i gang med. Veien fram mot å bygge ut flyplassområdet kan være lang. Hamar kommune kan ikke utvikles på teoretiske størrelser. Vi trenger konkrete arealer å bygge på, minst 250 nye boliger i året på kort sikt. Flere på lengre sikt. Det må kommuneplanen legge til rette for. Hvis ikke stagnerer Hamar.

Og vi trenger rammer i en overordnet plan som sikrer at vi kan tilby variasjon av boligtomter og boligtyper til enhver tid. Vi har, og tiltrekker oss, mange enehusholdninger i Hamar. Det har flere årsaker, men tilbudet av nye boliger i dag er relativt ensidig på leiligheter. Vi trenger nye rekkehus og små eneboliger også i Hamar. Det vil være bra for veksten i hele regionen. I tillegg trenger vi å utvikle sentrum på en slik måte at det blir attraktivt og økonomisk mulig for familier å bosette seg der.

Samtidig er det slik at når vi spør, og får svar, bør vi også lytte. Mange har pekt på at de ønsker mindre utbygging på dyrka mark, og spesielt fylkesmannen har vært raus med innsigelsene. Fylkesmannen i Hedmark er skeptisk til å bygge nye boliger i Vang og Ridabu, på tross av at (mangel på) arealer i sin tid var en vesentlig del av begrunnelsen for å slå sammen Vang og Hamar.

Vi tar innsigelsene på alvor, og rådmannens innstilling er mer enn å halvere de foreslåtte boligutbyggingsområdene på dyrka mark fra 234 dekar til ca. 100 dekar. Fjerner vi mer enn det, blir det vanskelig for Hamar å basere sin strategi på innbyggervekst. Jeg tror det vil være uheldig for utviklingen i kommunen og regionen.

Jeg får ofte henvendelser fra aktører som ønsker å etablere næringsvirksomhet i Hamar. De ønsker dialog med kommunen for å finne egnede tomter til å etablere sin næringsvirksomhet. Kommunen har ingen slike tomter å tilby eller vise til i dag. Vi må henvise til Stange eller Ringsaker. Dette er uheldig, og derfor har vi foreslått nye næringsarealer inn i kommuneplanen – på Heggvin, Vendkværn, Narmo og Vien. Spesielt det siste har skapt mye debatt, men vi har fått innsigelser på flere av de andre områdene også. Også her har vi, selv om det gir oss utfordringer med å skape næringsvekst i kommunen, valgt å lytte. Rådmannen foreslår å begrense omdisponeringen av dyrka mark til næringsformål kraftig – fra 472 til 150 dekar.

To andre områder som er mye kommentert i innspillene – både for og mot – er flyplassen og høyhus på Tjuvholmen. Utbyggingen på Tjuvholmen vil bli gjenstand for en egen reguleringsprosess med stor vekt på medvirkning. Denne prosessen er i gang, og det er allerede holdt flere åpne møter. Jeg håper på en konstruktiv dialog hvor vi får synliggjort både muligheter og utfordringer. Det er ikke foreslått statusendring for flyplassen i kommuneplanen. Den har vært forutsatt avviklet og utviklet til boligarealer siden slutten av 1990-tallet. Det nye nå, er at vi foreslår å legge inn krav til både områderegulering og konsekvensutredninger ved en eventuell avvikling av flyplassen.

Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i kommunestyret 25. april. Her var det bred tilslutning til at Hamar skal vokse og utvikle seg til Innlandets urbane hjerte. Den arealplanen vi nå fremmer for politisk behandling, er justert på vesentlige områder, fordi vi har tatt hensyn til de innspillene som har kommet. Jeg tror den vil gi en god og nødvendig plattform for å utvikle Hamar i den retningen visjonen peker: En urban, levende, inkluderende og miljøvennlig vekstmotor i Innlandet.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her.