17. sep
 
Kan vi stole på barnevernet?

Publisert: 20.feb.2017 20:09
Oppdatert: 20.feb.2017 23:42

Svaret på spørsmålet i overskriften burde normalt være: «Ja, selvfølgelig.» Barns beste må alltid være avgjørende, når det oppstår tvil om foreldre/foresatte er i stand til å ivareta barnas oppvekstkår på beste måte og å yte optimal omsorg for dem.

Barnevernet er tenkt å være garantist for barns rettigheter til å bli behandlet med forståelse, respekt og kjærlighet. Når barnevernet mottar bekymringsmeldinger fra skole, barnehage eller enkeltpersoner må personalet der reagere på dette. Man må finne ut i hvor stor grad bekymringene gir grunn til å gripe inn i en families liv. Eventuelt blir konsekvensen at barna må flyttes fra sine foreldre til en annen, fremmed familie, som forhåpentlig kan ta bedre vare på dem.

Spørsmålet er: Hvor mye skal til for at et barn må bli skilt fra sine foreldre? Et vedtak som i ytterste konsekvens berøver far og mor retten til å oppdra barna sine etter beste evne, må være fundert i meget tungt veiende fakta om stor omsorgssvikt.

I Hamar bor en innvandrerfamilie som er blitt rammet av traumer vi alle håper å bli forskånet fra. For litt over et år siden døde mora i kreft etter lengre tids sykdom. Hun etterlater seg tre mindreårige barn, som alle er elever i en barneskole på Hamar. Igjen står mannen/faren alene for å yte omsorg for to gutter og ei jente.

Han arbeidet i flere år som bussjåfør, men i barnas interesse så han seg nødt til å si opp jobben for å ta seg av barna på heltid. Til tross for at faren stiller opp 100 prosent for barna sine har barnevernet konkludert at han ikke er i stand til å gi barna tryggheten de har rett til.

For meg er dette synet en alvorlig feilvurdering av virkeligheten for disse barna. Personlig har jeg kun positive erfaringer med forholdene og atmosfæren mellom barna og faren; jeg besøker dem regelmessig en gang i uken siden tre år tilbake.

Ifølge myndighetene er barnas beste å bli flyttet fra faren til hans bror med familie i Oslo. Det har vist seg at broren langt fra er den kjærlige farsfiguren man hadde håpet på. I stedet er han så streng og sint at barna er redd ham. De får ikke lov av onkelen å ha kontakt med faren sin. Onkel bestemmer alt i huset; kona hans vil ikke gripe inn til fordel for barna. Situasjonen er begredelig: både barna og faren er fortvilt.

Dette skjer kun fordi rettens vedtak mot faren fortsatt står ved lag, selv om faren og hans advokat har anket dommen. Fru Justitias kverner maler håpløst sakte. I mens lider både far og barn under «skilsmissen»: barna vil ikke noe heller enn å komme tilbake til pappa. Det har de klart gitt uttrykk for.

Etter mitt syn ville det eneste vettige være å omgjøre vedtaket, slik at familiens beste blir ivaretatt. La rettferdigheten seire! Ikke la prestisje stå i veien for at en ubegripelig feilvurdering ikke får bli forandret til en gledelig beslutning for alle parter!

I denne spesielle saken er det ingen skam å snu. Tvilen må få komme faren til gode, og barnas stemmer og synspunkter må bli tatt hensyn til. Det skje!

Home Start, Hamar

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke