16. sep
Skolen: Er det sikkert at det er lurt å satse storstilt på digitale hjelpemidler i skolen?Foto: Berit Roald, NTB scanpix
 
Keiserens nye I-Pad
Undervisningsteknologi: Hva med å innføre en skjermfri dag i uka i Hamar-skolene?

0
Publisert: 15.mar.2016 04:00
Oppdatert: 15.mar.2016 06:06

Er det sikkert at det er så lurt av skolen å satse storstilt på digitale hjelpemidler? Vet vi at elevene lærer mer av å få hver sin I-Pad, eller er det bare noe vi antar?

Flere barne- og ungdomsskoler i landet har gått til innkjøp av nettbrett til elevene. Klart det er stas. Fortsatt er det sånn at et nettbrett blir sett på som noe fancy og forjettet, noe som lett utkonkurrerer boka, og mange lærere og skoleledere synes å legge for dagen en kolossal begeistring for alt som smaker av digitalisering. Mye tyder imidlertid på at denne begeistringen er ubegrunnet.

Jeg underviser selv i norsk på videregående, og er klar over de mulighetene digitale hjelpemidler gir. For eksempel kan jeg på et blunk søke opp og vise filmsnutter i klassen, som er relevante for undervisningen. Og når elevene har heldags, er det gunstig for mange å skrive på tastatur. Da slipper de å måtte tyde sine egne kråketegn, knotet ned med stumpen av en blyant. (Jeg sitter selv og skriver dette på en laptop.) Men når hver elev har sin egen PC, krever det også tydelig klasseledelse, all den tid hjemmesida til Liverpool eller Northug-TV bare er et velsignet tastetrykk unna.

I eventyret til HC Andersen blir keiseren forledet til å tro at han har på seg de vakreste tekstiler, mens han i virkeligheten sprader rundt naken. Ingen i folkemengden våger å si noe, før et lite barn utbryter: «Men han har jo ikke noe på seg! Keiseren har ikke noe på seg!»

En som har sagt fra om at keiseren i vår digitale tidsalder begynner å bli temmelig tynnkledt, er psykiater og hjerneforsker Manfred Spitzer. I boka Digitale Demenz (oversatt til norsk i 2014) avdekker han at læring gjennom digitale medier gir dårligere utbytte enn «gammeldags» undervisning. Spitzer skriver: «Studier som viser at informasjonsteknologi har en negativ effekt, finnes det mange av. Tolkninger av observasjonsstudier av datamaskiner i klasserommet, kommer overveiende til negative resultat. (Kraut mfl. 1998)»

Spitzer legger vekt på hvordan hjernen jobber, og at virkelig læring krever fordypning. Datamaskiner derimot, innbyr til klipp og lim. Han skriver: «Man kan vel knapt gjøre noe mer overfladisk med et ord enn å røre det med hånden og flytte det til et annet sted på en elektronisk tavle. (…) Bearbeidingsdybden er altså svært liten.»

I tillegg kommer alt det praktiske plunderet, som mangel på skjøteledninger til lading, skjermbilde som «henger» seg og maskinvare som må oppgraderes. Med mer teknologi følger også større sårbarhet, og med 30 elever i samme rom, står distraksjonene i kø. Når mine elever skal skrive i en vanlig time, eksempelvis stikkord eller tankekart fra tavla, gjør de det derfor (stort sett) for hånd, på noe som heter ark, i noe som heter en kladdebok. Det fungerer utmerket.

Jeg mener at IKT har sin plass i undervisningen, som et supplement, når det er relevant. Å gi hver elev sin egen I-Pad, der læreboka også ligger inne som en digital pakke, er feil vei å gå.

Problemet med å være skeptisk til deler av den teknologiske utviklingen, er at man blir stemplet som bakstreversk og for lite framoverlent. Det gjelder å tenke nytt. Det er melodien. Derfor skal jeg avslutte med å tenke nytt: La Hamarskolen gå i spissen for en pause, som en kjærkommen motvekt til det daglige maset om å være på. Hva med å innføre en skjermfri skoledag i uka?

Sånn. Da var det forslaget lansert. Noen må gjerne punshe det inn, screenshot’e det, sende det opp i en nettsky. Eventuelt notere det i en notisbok.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke