hacklink
18. sep
Kirkevalg: Årets kirkevalg er over, og har etterlatt seg en del utfordringer.
FOTO: NTB SCANPIX
 
Kirkevalget - utfordringer framover
Økt oppslutning om kirkevalget i år. Domprost Leif Jørn Hvidsten oppsummerer noen av de utfordringene som venter.

Publisert: 28.sep.2015 04:00
Oppdatert: 28.sep.2015 08:29

Et viktig valg er over. Og takk til alle, frivillige og ansatte, som gjorde en flott innsats! Oppslutningen ved kirkevalget var vesentlig større enn tidligere (16-18 prosent i år). I de tre bispedømmene som er ferdig opptelt -Hamar, Borg og Oslo- er resultatet et flertall for «Åpen folkekirke», og tendensen er tydelig også på landsplan. Det betyr at likekjønnede par snart kan gifte seg i kirken.

Bortsett fra denne store symbolsaken, avdekket årets valg flere utfordringer som venter kirken i tida framover. Noen er allerede trukket fram: enkelte mangelfullt utstyrte valglokaler, enkelte usaklige valgfunksjonærer, noen problemer med lister. I et stort sett godt gjennomført valg, er dette konkrete forhold som lar seg forbedre. Men noen utfordringer er mer grunnleggende.

1. Oppslutningen.

Årets kirkevalg ble på en måte et «bakvendt» valg. Tidligere har det vært vanlig at flest har stemt på det lokale menighetsrådsvalget (13,4 prosent i 2011) og noen færre (10,6 prosent) har stemt på det regionale/nasjonale bispedømmerådsvalget.

Altså samme praksis som når flere stemmer ved kommunevalget og noen færre ved fylkestingsvalget: det er de nære kandidatene og forholdene en kjenner og stemmer på.

Men ved årets valg opplevde vi at mange velgere ikke ville stemme på menighetsrådet men bare på bispedømmerådet. Selvfølgelig fordi det var «den ene saken» som engasjerte. I et lengre perspektiv er det en utfordring at det ikke har vært den lokale menighet og arbeidet der som har engasjert - men et stridstema. Et viktig tema som angår mange sterkt, men et tema som blir borte når det forhåpentligvis «løses».

Hva da med det brede engasjementet som viste seg ved årets valg? Hvordan kan kirken beholde en tilnærmet lik oppslutning ved senere valg? Hvordan vise at kirkens arbeid og oppgaver angår folk - også når det arbeides i det stille?

2. Intern uenighet.

Da har jeg allerede berørt neste utfordring: Den indrekirkelige uenighet om valgoppslutningens betydning. Noen hevdet i valgkampen at det ikke var ønskelig at flest mulig stemte: det burde være de aktive, de engasjerte, som skulle stemme. Det er et realt standpunkt som jeg er uenig i. I min forståelse er det en fordel for en folkekirke at den engasjerer såpass at det også viser seg i valg.

Når vi som en luthersk kirke sier at det eneste medlemskravet som gjelder er dåpen, må vi ta det på alvor. Og ønske at flest mulig døpte også stemmer - og bestemmer. Uenigheten om hvem som skal «regnes med», sier noe om ulike kirkesyn - en uenighet vi må arbeide videre med etter valget også.

3. Særstilling.

En tredje utfordring er Den norske kirkes særstilling. Enkelte har vært forarget over at kirkevalget skjer samtidig med de andre offentlige valgene. Men dette er en del av rammene kirken fikk etter kirkeforliket i 2008. Etter å ha vært statskirke i noen hundre år, ble det ved kirkeforliket i 2008, vedtatt at stat og kirke skulle skilles. Men fortsatt skulle den norske kirke ha en særstilling.

Derfor står det i §16 i Grunnloven: «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten.» En folkekirke er noe annet og mer enn en organisasjon eller frikirke. Det var et krav fra politikerne i 2008 at kirkedemokratiet skulle sikres og økes - blant annet gjennom den nåværende valgordningen.

4. Uryddig valgordning ved bispedømmerådsvalg.

Valgordningen er likevel en utfordring. Ikke på grunn av grunnlovens særbehandling. Men fordi valget til bispedømmeråd inneholder både direkte og indirekte valg. Noen bispedømmer (som Hamar) har direkte valg av sju bispedømmerådsrepresentanter.

Men noen bispedømmer har en blanding av direkte og indirekte valg. Der skal menighetsrådene velge sine representanter til bispedømmerådene etter 1. november. Det synes merkelig at noen skal gå til valg når store deler av valget er gjort. Vil menighetsrådene preges av det valget de andre har gjort? Vil de forsterke valgtendensen - eller vil de føle behov for å motvirke den?

Oppslutningen, intern uenighet, særstillingen og uklar valgordning er blant noen av utfordringene som venter på de nye menighetsrådene og bispedømmerådene. Lykke til - de trenger virkelig både forbønn og gode ønsker!

 
– Artikkelen fortsetter under bildet –
Artikkelforfatteren: Leif Jørn Hvidsten.
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke