hacklink
18. sep
 
Klatring i kunnskapens tre
Signert. Halvard Olestad skriver om skolestarten: Sjøl sto jeg ved rotsystemet til kunnskapens tre i 1959.

Publisert: 23.aug.2018 12:59
Oppdatert: 23.aug.2018 13:04

Skolepultene står igjen fulle av forventningsfulle førsteklassinger med oransje ryggsekk og fantasifull hårsveis. Hver og en er i gjennomsnitt påkostet 1.300 norske kroner til den store dagen. Ved store anledninger er det viktig å framstå som familiens nye prakteksemplar.

Noen førsteklassinger har allerede mobiltelefon, og får ved frammøte, ihvertfall ved noen skoler, tildelt hver sin kommunale I-pad. Ambisjonene om å klatre i kunnskapens tre er ganske sikkert varierende hos de små med tannløse smilefjes og moteriktig jeans.

Det er nok uansett opphavene som innehar de største ambisjonene.

Sjøl sto jeg ved rotsystemet til kunnskapens tre i 1959. Med blå liten ransel og dandert pannelugg fra frisør Helge Lehne. Konfeksjonen var velbrukt, men renvasket og hullfri.

Som i dag ble vi stilt opp utenfor to og to foran skolens hoveddør og ført inn til et ventende klasserom. Her fikk vi tildelt sitteplass og pulter med blekkhus og utrangerte pennesplitter. Ved kateteret hang ei grå rullegardin med et blast norgeskart, og lengst der framme sto en myndighetsperson som en usikker guttepjokk fra Høsbjøråsen måtte bli godt kjent med for å våge å tiltale. I sju år var vi folkeskoleelever. Det het nemlig folkeskole fram til 1969. Uten at jeg skal påstå at det ble folk av oss for det.

I dag er det «smartboard» og kunnskapssøkende elever som er mer enn villige til å heve armen for ikke å brenne inne med et spørsmål. Vi sa ingenting i timene – i frykt for å vekke de andre.

Det har vært revolusjonerende utvikling i både innhold og læreverktøy på disse nesten 60 år.

Vi lærte bibelhistorie og salmevers, hadde egne sangtimer og lærte sørlandsbyer i riktig rekkefølge.

«Reven Tar Alle Gjessene Lørdag Kveld. Mikkel Farer Fort» ble for all framtid Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad, Lillesand, Kristiansand, Mandal, Farsund, Flekkefjord. Ville vi sjekke hang fasiten framme ved tavla der Lillehaug bodde. Om førsteklassingene i dag skulle finne det interessant med litt norgeshistorie er alle komfortable med «Google».

På dagen i dag. 24 august hadde nok vi hatt fokus på at dagen er til minne om apostelen Bartholomeus og kalles Barsok. Dagens elever ville sikkert fått vite at det er Ukrainas nasjonaldag, grunnlaget for NATO ble stiftet i 1947 og vulkanutbruddet fra Vesuv i år 79.

Men felles for elevmassen før og nå er lik. Skolen er en karusell. Noen faller av, og noen går det rundt for. Etter min mening gikk det skikkelig rundt for de som bestemte at ungene var skoleklare som seksåringer. Sjøl om seksåringen i dag er langt mer skolemoden enn det jeg var som 6-åring, er den regelen overmoden for en endring. Det finnes faktisk NOE som var bedre før.

Jeg kjente en eneste elev fra før da jeg begynte på skola. Sidsel var det eneste trygge holdepunktet mitt i en ny og ukjent hverdag. Mobbing var ukjent, men litt erting forekom daglig. Den største frykten var imidlertid skoletannlegen. Mens vi pugget alfabetet innkalte tannlegen på vilkårlig vis. Med klamme hender satt vi hele høsten og lyttet til trippende fottrinn mot hardt linoleumsgolv. Tannlegeassistenten, frøken Andersen, på jakt etter unger med dårlige tenner satte konsentrasjonen på alvorlig prøve . Tannlegen var ond og utstyret dårlig. Skoletannlegeordningen opphørte i 1983, men jeg har fortsatt tannlegeskrekk.

Jeg er reservebestefar til trivelige Vilde som har gledet seg stort til skolehverdagen. Nå har hun fire dagers erfaring, og jeg antar hun gleder seg til fortsettelsen.

Fram til hun går ut porten som utdannet har hun vært igjennom en mengde temaer som vi enten ikke berørte, eller som ikke eksisterte i min tid.

Forplantningslære i særdeleshet. Da vi pakket skolesekken og gikk ut porten i 1966 og var konfirmanter hadde jeg bare vage antagelser vedrørende det annet kjønn: «Når damer er sånn 40-50 år, slutter de å legge egg, og kan ikke produsere folk lengre. Hekkingen begynner sånn i 14-årsalderen og varer til henimot middelalderen».. Omtrent slik var det...

Men det skal sies. Det vi ikke visste vektes senere som pirrende utforskertrang. For alle som vil klatre i kunnskapens tre er nysgjerrighet viktig. Det gir motivasjon til ny lærdom. En annen viktig ting er å sette seg realistiske delmål på veien fram. Det vil garantert bli noen fall underveis. For den som har hatt muligheter til å klatre i denslags, uten EU-godkjent sand under. vet det kan være smertefullt å falle. Men her ligger læringen.

Og det er ikke den som nødvendigvis har den mest fasjonable innpakningen som tåler best å møte Moder Jord. Samtidig er det ikke plass for alle på den høyeste toppen. Så lek deg fram til den toppen som du sjøl vil leve ditt liv. God skoletid!

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke