Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
23. sep
REGNSKOG: Kanskje ikke biodrivstoff var så lurt likevel, skriver Per Svardal. Foto: Lise Åserud / NTB SCANPIX
Original bildetekst:
 
Klima og varmeenergi
Utslippene fra transport gikk opp i 2018 på grunn av mindre import av palmeolje.

Publisert: 24.jun.2019 12:24
Oppdatert: 25.jun.2019 06:33

La oss håpe at dette er en begynnende erkjennelse av at dette med biodrivstoff ikke var så lurt likevel.

At regnskog hogges ned i stort tempo for å dyrke palmeoljer og sukkerroer for at vi skal kunne kjøre bil på det vi har kalt svært klimavennlig biodrivstoff.

Nå skal det legges mer vekt på avfallsoljer. For det første et musepiss i energihavet. Og for det andre går ikke avfallsoljene til spille i dag heller.

Her i Norge erstatter de kull i Norcems sementovner og sparer klimaet for 380 g CO₂ per kWh avfallsolje.

Sjøl om de kunne brukes direkte som bildrivstoff og erstatte olje, blir klimagevinsten bare 270 g CO₂ per kWh.

Derfor er det klimamessig 40 prosent bedre at avfallsoljene fortsatt brennes i Norcems sementovner.

Dette betyr også at klimagevinsten ville vært 40 prosent høyere om alt som i dag brukes av biodrivstoff til biler og fly, i stedet ble brukt til å erstatte kull i sementproduksjon eller i kullkraftverk.

Til grunn for vår biodrivstoffpolitikk ligger det helt åpenbart ikke noen grunnleggende utredninger og betraktninger. Alt dreier seg om å tilgodese bilen, og ikke klimaet.

Det samme gjelder elbilen. Utgangspunktet skulle være enkelt og greit. Hver eneste kilowattime strøm vi forbruker til hvilket som helst formål, må produseres.

Og svært mange elbiler krever til sammen at det må produsere svært mye mer ny strøm.

Disse to svært enkle fakta ses det imidlertid bort fra ved energifaglig svært fantasifulle bortforklaringer.

Faget som danner grunnlaget for forsvarlig energibehandling i kjemiske prosesser og i energisystem, er varmeenergilæren (termodynamikk).

Utviklingen av varmeenergilæren startet tidlig på 1800-tallet for å forklare hvordan varme ble gjort om til arbeid i dampmaskinene.

Etter hvert ble den utvidete utviklet. For dem som har energibehandling som fagområde, har varmeenergilæren vært undervist ved verdens tekniske universiteter i mer enn hundre år.

Dagens klimapolitikk er fullstendig løsrevet fra varmeenergilæren.

Derfor står klimapolitikken for meg, med min fagbakgrunn, som energiamatørenes og energifantastenes rike.

Mener vi alvor i forhold til klima, kan vi ikke bare fortsette å neglisjere det varmeenergilæren har å fortelle oss.

Vi må gå over til at det er sunne energifaglige vurderinger som legges til grunn for klimatiltakene vi vil sette i verk.

LES OGSÅ: Er du interessert i å lese flere sterke meninger? Våre debattsider er oppdatert med flere nye innlegg

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke