Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
23. sep
 
Klimaflyktningene søker skiløypene
Klimaflyktninger: En meter med natursnø får snøfattige østlendinger til å tømme kontoen for å skaffe seg hytte på Hedmarksvidda.

Publisert: 04.feb.2017 08:26
Oppdatert: 06.feb.2017 08:42

Klimaflyktningene fra de urbane strøkene rundt Oslofjorden har åpenbart penger, men lite snø. Når du er villig til å betale tre-fire millioner for ei hytte på Sjusjøen, for så å rive hytta og bygge ny, er det ikke kapitalen det står på.

Jeg sitter bak rattet på vei hjem fra fotballkamp på Lillehammer og irriterer meg skakk over at jeg ikke valgte gamlevegen over Brøttum.

Trafikken snegler seg sørover på E6. Det er søndag ettermiddag og det er lange køer med folk på veg hjem fra hytta.

Hver søndag ettermiddag i vinterhalvåret ruller de ned fra Kvitfjell, Hafjell og Sjusjøen, der eiendomsmeglerne kunne tenke seg enda flere fritidsboliger å selge. Mange av disse hyttekjøperne spør ikke etter pris og avgiftsnivå, men om skiløypene er kjørt opp før 1. november.

I Nordmarka kan man gå på skøyter på vannene, men skiføret er fortsatt dårlig midtvinters. Nedover Akershus mot Østfold er jordene vintergrønne og havet sørger for et par-tre stabile varmegrader. Ungene vet knapt hva ski er og voksne skiløpere med vanlige inntekter gir opp drømmen om Birkebeinermerket – noe halveringen av antall deltakere i Birken delvis bekrefter. Det er ikke skiløyper å trene i lenger for merkejegerne.

Klimaflyktningene kjører derfor nordover mot minusgrader, milevis med preparerte langrennsløyper, utfordrende alpinbakker og gleden over å måke tonnevis av snø fra hyttetaket. I motsetning til andre flyktninger blir de verken møtt med gjerder eller skepsis. De er sterkt ønsket i hyttekommunene.

Selv skjønner jeg ikke når jeg skal få benyttet de to hyttene jeg har tilgang til på hver sin flotte kant av Ringsakfjellet. 15-åringen hjemme skal kjøres hit og dit på samlinger, spille kamper og trene. Med aktive ungdommer i huset blir hyttelivet og fjellet noe som kan nytes senere.

Det er 450.000 hytter og fritidseiendommer i Norge. Er det derfor vi er så dårlige i fotball og desto bedre på ski?

Fagsjef Øyvind Larsen i Norges Fotballforbund har en kjapp replikk og han ble en gang spurt om hvorfor det var så mange med innvandrerbakgrunn på kretslagene i Oslo og Akershus.

– Jo, sa Larsen, pappaen til Hassan og Ali har ikke hytter på Geilo og Hankø. Ali og Hassan er på banen og trener.

Tidligere markedssjef på Sjusjøen, Arne Kjelsnes fikk rett da han på 90-tallet uttalte at snøen kommer til å bli Ringsakfjellets gull. Så verdifull er snøen at grunneier Pihl er villig til å ofre den uberørte naturen i Lunkelia for at enda flere klimaflyktninger skal få reise til hytten – gjerne torsdag ettermiddag. Vinteren med snø er attraktiv.

For i Hamar driver de barnehageansatte og produserer snø, slik at ungene skal lære seg forskjell på akebrett og nettbrett.

På desken i avisa gnir vi oss i hendene når meteorologisk kommer med obs-varsel. 20 centimeter med snø og pinlig svak vind får nettsjefene til å hente fram krigstypene – selv på vanligvis så vinterlige Hedmarken.

Ordførerne i hyttekommunene gnir seg også i hendene. 270 norske kommuner krever inn eiendomsskatt fra hytteeierne selv om Stortinget har bestemt at det behøver de ikke å gjøre. Nei vel, hvordan skal politikerne i Ringsaker ellers erstatte de 30 millionene hytteeierne betaler årlig eiendomsskatt inn i kommunekassa?

Hytteeierne som bor i kommunen, synes avgiftsnivået på den enkle hytta har oversteget en grense. Særlig med tanke på at de fleste hytteområdene er uten kommunal infrastruktur.

Men avgiftene skremmer ikke Snømannen og hans kone. Han er ute etter god glid, kvalitetstid og gjerne litt rypejakt til seg og setteren til høsten.

Det er et paradoks at birkebeinerne ser ut til å svikte det tradisjonsrike skirennet samtidig som potensielle hyttekjøpere strømmer til fjells. Kanskje hyttekjøperne ser andre verdier enn bare skiløyper og trening? Kanskje turmulighetene, den vakre naturen og mjøstraktene i seg selv er attraktivt nok?

I Natrudstilen er det «ski inn – ski ut» mellom alpinbakken og hyttene. Derfor er noen villige til å betale sju-åtte millioner kroner for fritidsbolig i skogen nord for Mesnali. Men det er få hytter til salgs akkurat. På finn.no ligger det for tiden 34 hytter i Ringsaker, 75 i Trysil, sju i Hamar (åsa) og sju på Budor. I Ringsaker, en av landets største hyttekommuner, er det hytter til salgs på Sjusjøen, men svært få i resten av Ringsakfjellet.

Hytteeiere på Ljøsheim, Grunnåsen og Bjønnåsen tviholder på fritidsboligene som både megler og Snømannen gjerne skulle hatt kloa i.

Derfor regulerer og fortetter grunneierne i fjellet nye tomter på harde livet. Det gjelder å makse inntjeningen mens det ennå snør i høyden. Jeg har tidligere hevdet at kommunen er bukken som passer havresekken når tomteområdene i fjellet skal reguleres. Kommunen har liten interesse av å holde tilbake en utvikling som umiddelbart kaster av seg i kommunekassa.

For eiendomsskatten i fjellet er ekstra lukrativ for kommunene. I 1000 meters høyde trenger kommunen verken å drive skole eller eldreomsorg.

Hytteeierne kan heller ikke kreve gatelys eller brøytete veger. I så fall må de betale for det. Og det beste, tenker politikerne, de kan heller ikke bruke stemmeseddelen til å protestere ved neste valg, for hytteeieren bor sjelden i hyttekommunen.

Dessuten betaler han hva som helst for en god, gammeldags vinter.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke