16. sep
Vindkraft: Vindmølleparken i Osen er åpnet. Men er det effektiv kraftproduksjon?
 
Klimavern i Innlandet
Fylkesleder Thomas Cottis i Naturvernforbundet «svartmaler», når han i innlegg om tenåringene som skolestreiker karakteriserer Norge som «tragisk klimasinke».

Publisert: 20.mar.2019 12:31
Oppdatert: 20.mar.2019 12:58

Han sikter vel da til at CO2-utslippene fra norsk område økte noe fra 1990 til år 2000. Årsaken til dette var stor økning av olje- og særlig gassutvinningen i tidsrommet, og med det brenning av noe mer naturgass ute på norsk sokkel.

LES Thomas Cottis' innlegg her.

Etter år 2000 har vi begrenset CO2-utslippene, med å produsere så mye vann- og vindkraft at det store gasskraftverket som ble bygd på Kårstø i Rogaland ble til overs, og nå er demontert. Vi reduserer CO2-utslippene med å fase ut oljefyring. Den erstattes med små varmepumper som tar varme fra uteluft, og større slike som tar varme fra undergrunn eller sjø. De små varmepumpene blir lite effektive når det blir 20-30 kuldegrader, og krever da relativt mye strøm. Dermed har forbruket av vinterkraft økt noe, så denne vinteren ble det nødvendig å importere kullkraft i sjøkablene fra Danmark og Nederland.

I desember ble «parken» med vindmøller på Raskiftet vest for Osensjøen offisielt åpnet. Jeg mener det er uklokt å satse på vindkraft i Innlandet, fordi det i kuldeperioder om vinteren som regel er nesten vindstille, så produksjonen av vindkraft blir ubetydelig når strømbehovet er størst.

Med «global oppvarming» kan det bli kortere vintrer, mindre snø og mindre vårflommer i Glomma; men det kan også bli ny «tusenårsflom» som Storofsen i 1789 sent om sommeren eller om høsten, etter at Mjøsa, Storsjøen og andre magasiner er fylt opp. Etter Vesleofsen i 1995 ville kraftselskapene bygge pumpestasjoner i utløpene fra Mjøsa og fra Storsjøen, for å ta ut noe mer vann til kraftproduksjon vinterstid, og med det få plass til noe mer flomvann i disse store sjøene sommerstid. Undertegnede mener det var uklokt å avvise disse prosjektene. Dels fordi byen Lillestrøm – uten dette tiltaket – vil «drukne» i en ny flom som Storofsen. Også fordi vi trenger mer kraft vinterstid, for å fullføre omleggingen fra oljefyring til varmepumper.

I Innlandet er skogen stor energiressurs, som bør brukes til produksjon av biodrivstoff heller enn biobrensel: Flyene, så vel som bilene, har kommet for å bli. Men flyene kan ikke, som bilene, få elektriske motorer og batterier med tilstrekkelig kapasitet. Dermed trengs det mye trebasert og klimanøytralt drivstoff til fly, for å erstatte mest mulig av det oljebaserte: Verdensbehovet for olje må reduseres drastisk, før det kan settes en sluttdato for den norske oljeutvinningen.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke