17. sep
 
Klok bruk av interkommunale foretak

0
Publisert: 31.jul.2015 04:00
Oppdatert: 31.jul.2015 06:57

Tilsvar til Bjørn Hernæs’ innlegg i HA 9.juli der han skriver:

«I erkjennelsen av at mange kommuner blir for små for å dekke lovpålagte oppgaver har vi fått en skog av interkommunale selskaper.Det forbauser meg at Andor Normann lovpriser en slik modell. Interkommunale selskaper er jo ikke særlig demokratiske. Styremedlemmene er, i lovs form, pålagt å ivareta selskapets interesser og ikke kommunen eller partier.»

Dette kan ikke stå uimotsagt. En skog av interkommunale selskaper? I følge tall fra SSB er antall kommunale foretak ca.

2 .500 i Norge. 2 500 er ingen skog, men tilsvarer ca. antall trær på ett hektar skog. Det er ca. 70 millioner hektar skog i Norge. Metaforen til Hernæs må kunne beskrives som en mild retorisk overdrivelse.

De store kommunene har flere kommunale foretak samarbeid enn de små. Sannsynligvis er det en sammenheng mellom antall innbyggere og behovet for kommunale foretak. Målt per innbygger er det naturlig at det er flere kommunale foretak i en liten enn i en stor kommune.

Interkommunale selskaper er ikke demokratiske? Graden av demokrati avgjøres av deltakerne selv (kommunene) og hvilken organisasjonsform en velger. En kan velge organiseringer etter kommunelovens §28-A-Vertskommune.

Denne formen kan medføre at politikerne gir fra seg den politiske styringen, spesielt hvis en velger en organisering etter §28-1-b. Da vil en i stor grad overlate forvaltningen av selskapet til rådmannen i vertskommunen.

Interkommunale selskap bør organiseres etter kommuneloven §27 og lov om interkommunale selskap. Styret skal da i lovs form ivareta selskapets interesser. Interkommunale selskap er egne rettssubjekt som rettslig og økonomisk er skilt fra eierkommunene. Kommunens innflytelse og styring av selskapet skjer kun via kommunalt valgte representanter i representantskap. Disse representerer da eierne og aldri politiske partier.

Den politiske styringen utøves gjennom representantskapet. Det er representantskapet som velger styret og det skal være representantskapet som setter de overordna målene og rammene for styrets og administrerende direktørs forvaltning av selskapet. Så er det opp til styret sammen med administrerende direktør å løse oppgavene. Representantskapet må da løpende vurdere om styret løser sine oppgaver, hvis ikke må en skifte styre.

Å bruke manglende demokratisk styring av interkommunale selskap som argument for kommunesammenslåing må bygge på manglende kunnskap. Fordelene små kommuner har kan ofte beskrives som nærhet mellom politikere og innbyggere, og tjeneste og innbygger. En stor kommune løser dette ved bydeler. Da innfører vi et fjerde forvaltningsledd. Jeg tror ikke det er en forenkling. Det er lettere og bedre å løse små kommuners utfordringer med klok bruk av interkommunale foretak, enn å løse store kommuners demokratiske utfordringer ved å organisere i bydeler.

Varaordfører Løten

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke