16. sep
Klukhagan: Brukes av mange turgåere. Her fra der hvor stien kommer ut igjen ovenfor Klukstuen på Smeby.Foto: Trond Lillebo
 
Klukhagan - en skog som kan ofres?
Høsten 2020 får Norge nye læreplaner i alle fag på trinn 1.-10 og de fleste fag på videregående.

Publisert: 02.nov.2018 14:05
Oppdatert: 02.nov.2018 15:05

Et læreplanverk består av flere elementer, det første er «Overordnet del- verdier og prinsipper for opplæringen». Denne overordnede delen er skolenes «Grunnlov». Der beskrives sentrale verdier som opplæringen skal tuftes på. Noe av det interessante er beskrivelsen av skolenes samfunnsmandat.

Fra 2020 får vi læreplaner hvor tre tverrfaglige temaer skal gå igjen i alle fag. De tre tverrfaglige temaene er plukket ut etter en erkjennelse av hva som er samtidens store utfordringer, men også fordi de regnes som framtidens store utfordringer, og de er: «Demokrati og medborgerskap», «Folkehelse og livsmestring» og «Bærekraftig utvikling». I arbeidet med de nye læreplanene fremheves viktigheten av at elevene ikke bare skal sitte igjen med kunnskap innenfor de nevnte temaene, men de skal sitte igjen med handlingskompetanse. Overordnet del sier helt spesifikt at elevene skal kunne ta etiske valg. Så, hvorfor snakker jeg om skole når overskriften handler om Klukhagan?

Noe av det elevene skal ha av kompetanse etter 13 år på skole, er at de skal kunne gjenkjenne en interessemotsetning når de møter en, og de skal kunne ta etiske og bærekraftige valg når de står ovenfor en konflikt. Det betyr altså at hvis jeg hadde diskutert en eventuell utbygging av Klukhagan med en 16-åring, hadde jeg som lærer forventet at den 16-åringen hadde sett at her er det en interessemotsetning mellom det FN-sambandet definerer som den økonomiske dimensjonen i «Bærekraftig utvikling» og den miljømessige dimensjonen. Skal kommunen tjene penger på noe som utgir seg for å være en bærekraftig nedbygging av skog (som om det er mulig), eller skal kommunen ta et bærekraftig valg på vegne av skogen og fremtidige generasjoner?

Jeg lurer på om de politikerne som vurderer å bygge ned en av de grønne lungene i Hamar, er i stand til å ta valg jeg ville forventet at 16-åringene kunne ta uten å blunke. Valget er enkelt: økonomisk profitt her og nå kombinert med nedbygging av skog, eller se etter andre egnede tomter for utbygging og ta vare på skog. Ett alternativ kan være bærekraftig, ett alternativ kan aldri være bærekraftig.

Et annet tverrfaglig tema er folkehelse og livsmestring. De aller fleste vet hvor nær sammenheng det er mellom god helse og fysisk aktivitet. Klukhagan representerer et lavterskeltilbud. I et folkehelseperspektiv er tilgangen på slike lavterskeltilbud svært viktig. Selv om BoligPartner legger frem at de vil ha gode stier inn i skogen, at de vil bygge hinderløyper mm, endrer ikke det det faktum at skogen bygges ned. Lavterskeltilbudet blir dårligere.

Det paradoksale er at både «Bærekraftig utvikling» og «Folkehelse og livsmestring» anses som så viktige utfordringer at hele «Skolenorge» må legge om opplæringen. Samtidig skal elevene vokse opp i et samfunn som ikke tar inn over seg at dette er reelle utfordringer. Det blir langt mellom liv og lære for den oppvoksende generasjon.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke