Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
21. sep
Landssvikoppgjøret: På bildet blir NS-medlemmer arrestert på Ski i Akershus i 1945. FOTO: NTB Scanpix
 
Kollektivt landssvik
Krigsoppgjøret: Det er noen forutsetninger de som leter i landssikarkivet bør ha i bakhodet, skriver Marie Josefine Kullerud.

0
Publisert: 14.apr.2015 04:00
Oppdatert: 14.apr.2015 07:56

Landssvikerarkivet åpnet i januar i år. De som ønsker å lete etter familienavnet bør legge skammen til side og se på landssviksakene med et kritisk blikk. Det var ikke nødvendigvis slik at alle medlemmene til Nasjonal Samling (NS) hadde ytt fienden bistand under andre verdenskrig.

London-regjeringen vedtok flere provisoriske anordninger for å effektivisere det planlagte rettsoppgjøret. Landssvikanordningen av 15.desember 1944 reviderte og samlet straffebestemmelsene om landssvik. Anordningen skulle straffe de mildere former for landssvik, i hovedsak NS-medlemskap. Straffen var høye bøter og tap av allmenn tillit.

Landssvikanordningen straffet NS-medlemmer kollektivt, uavhengig av sine handlinger og hvilken posisjon de hadde hatt i partiet. Resultatet var at nesten 20.000 nordmenn ble dømt for landssvik som følge av rettsoppgjøret, 29.000 fikk kun forelegg. I Hedmark ble totalt 3.542 personer straffet, hele 3.355 av disse var fra distriktene.

Hedmark var et av fylkene hvor NS sto sterkest, og spesielt bønder sluttet seg til partiet. Det er viktig å understreke at NS var et lovlig parti helt fram til den provisoriske anordningen av 22.januar 1942, da opprettholdelse av medlemskap eller innmelding etter 8.april 1940 ble forbudt.

Hedmarkinger meldte seg inn i partiet av forskjellige grunner. Noen var ideologisk overbevist, tyskervennlige eller ønsket å følge Vidkun Quisling videre fra Bondepartiet til NS. Andre så muligheten til å få sentrale politiske stillinger i lokalsamfunnet, eller fryktet at disse ville bli tatt over av tyskere om de ikke selv meldte seg inn. Flere ønsket fordeler som kun medlemskap kunne innfri, som tilgang på radio.

Motivasjonen for å melde seg inn varierte, men faktum er at de fleste nordmenn med NS-medlemskap var passive medlemmer. Disse opplevde også å bli dømt for landssvik. Gjennom å gjøre medlemskap ulovlig spilte det liten rolle om man var et passivt medlem eller hadde sittet i NS sin regjering, man ble uansett stemplet som landssviker av sine medborgere.

Mange av de som ble dømt til tap av allmenn tillit opplevde å bli satt utenfor lokalsamfunnet både økonomisk, sosialt og politisk etter krigen. Ofte ble de passive NS-medlemmene kritisert kraftigere av lokalsamfunnet enn de som hadde hatt høye posisjoner i partiet.

Landssvikanordningen ble i perioden etter krigen utsatt for juridisk kritikk. Anordningen ble ikke kunngjort på vanlig måte, og var derfor ukjent for store deler av den norske befolkningen da Norge ble frigjort i 1945. Mange NS-medlemmer opplevde derfor å bli arrestert etter brudd på en lov de ikke hadde kjennskap til. Anordningen har spesielt blitt kritisert for å stride mot Grunnlovsparagraf 97, som sier at ingen lover skal ha tilbakevirkende kraft. Den hadde heller ikke vært nødvendig for rettsoppgjøret da det allerede var lover for landssvik i Grunnloven.

Okkupasjonstiden var preget av usikkerhet, stram økonomi, begrenset informasjon fra London-regjeringen, nazistisk propaganda og nærmest ikke-eksisterende ytringsfrihet. NS-medlemmer ble dømt etter en veldig omdiskutert anordning, mange uten å ha gjort noe annet ulovlig enn å melde seg inn i et politisk parti. De som velger å lete i landssvikarkivet etter kjente navn bør derfor ha dette i bakhodet. Ikke alle NS-medlemmer fortjener å bli dømt på nytt.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke