17. sep
 
Kommuneplan med fordel for østlig trase
Kommuneplanen er en omfattende sak som er gitt minste tidsfrist for høring. Hva haster så voldsomt at verken politikere, politiske partier, velforeninger eller byens innbyggere gis lenger frist til en åpen, demokratisk prosess?

Publisert: 09.jan.2018 14:45
Oppdatert: 09.jan.2018 14:53

Vanlige innbyggere og de minst taleføre vil alltid være tapere i slike hastverksprosesser. Kommunestyret må utsette svarfristen slik at denne viktige saken får en god og åpen demokratisk behandling.

Gjeldende Kommuneplan 2011-2022 hadde fortsatt seks år gjenstående levetid da planprogrammet for ny plan ble vedtatt i desember 2016. Kommunen begrunner behovet for ny plan med blant annet «ønske om nye utbyggingsområder eller ønske om å «justere kurs» med bakgrunn i utviklingstrekk i samfunnet eller politiske prioriteringer.» Samme strategi ble benyttet også ved forrige rullering. Det vil si at det var Einar Busterud som hadde lagt premissene for all arealbruk i kommunestyreperioden til Morten Aspeli. Planlegging av arealbruk er alltid et viktig politisk redskap, som Aspeli den gang ble fratatt.

Forslaget om å ta i bruk dyrka mark antas å gå under politiske prioriteringer. Hensynet til jordvern og miljø taper i prioriteringen for å skaffe areal for en flytting av brannstasjonen og Hedmark trafikks driftbase. Dette er viktig når det skal tilrettelegges for jernbanestasjon ved Vikingskipet. Men det er ikke i samsvar med kommuneplanens samfunnsdel der de politiske mål for et grønt skifte og en bærekraftig utvikling ligger.

I planen er det avsatt arealer for et sykehus ved Vikingskipet. En balansert planvurdering ville vært også å foreslå noe av Espern og godsområdet til sykehus, i gangavstand til en mulig stasjon i en vestlig traseløsning for dobbeltsporet? Men ifølge kommuneplanens arealdel er det åpenbart ikke der stasjonen skal ligge. I samfunnsdelen ligger det gode mål for utvikling av sentrum og utvikling av «fem minutters byen».

Siktlinjene mellom byen og Mjøsa skal sikres i juridisk bindende bestemmelser. Flott, tenker nok mange, for da har kommunestyret gitt Riksantikvaren ytterligere begrunnelser for å avvise enhver vestlig jernbanetrase. Og ikke nok med det. Ødelagte siktlinjer skal gjenopprettes. Men det står ingen ting om hvor disse siktlinjene er, hva som skal gjenopprettes eller kostnader og øvrige forhold rundt dette. Dette skyves inn i fremtiden til en egen sentrumsplan.

Ikke overraskende er bru over Hamarbukta som ble vedtatt av et enstemmig kommunestyre i 2011, tatt ut. En begrunnelse kunne vært at et enstemmig kommunestyre avviste bru i behandlingen av jernbanesaken i desember 2016. Men dette vedtaket er ikke rettskraftig og kjent ugyldig av Kommunal og moderniseringsdepartementet.

Hvis Hamar kommune skal avsette arealer til sykehus, krever Staten at dette gjøres både i vestlig og østlig korridor. Bru over Hamarbukta skal utredes til samme detaljnivå som øvrige trasealternativer. Statens krav til kommende planprogram for jernbanetrase, framkommer i et brev fra Jernbanedirektoratet etter møter med etater som hadde innsigelser til forrige planprosess.

Siktlinjene mellom byen og Mjøsa må ikke gjøres juridisk bindende gjennom planbestemmelser. Vi som ønsker en åpen, demokratisk og objektiv planprosess for dobbeltsporet, opplever dette forslaget som et forsøk på å sabotere planprosessen.

Det er ikke samsvar mellom samfunnsdelen og arealdelen på viktige områder. Fotavtrykkene til Busterud, Fangberget og Vaagan er godt synlige.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke