hacklink
17. sep
Kongens nei : Fra innspillingen av filmen som snart kommer.Foto: Trond Lillebo
 
Kongens nei - ikke hele historien
«Det er en utbredt misforståelse og mye feilinformasjon om denne saken. Mange tror at Kongens Nei skjedde i Elverum, men det er ingen tvil om at Kongens Nei skjedde i Nybergsund, skriver Lars H. Nordgaard i et innlegg i HA 15. januar.

Publisert: 19.jan.2016 04:00
Oppdatert: 19.jan.2016 11:20

Nordgaards beskrivelse av det som skjedde i Nybergsund er korrekt og bygger på kjente historiske fakta, men han forteller ikke hele historien, og det er feil at kongen ikke sa nei i Elverum. Kong Haakon sa NEI tre ganger våren/sommeren 1940.

Les også: Kongens nei var ikke i Elverum

Den tyske sendemannen Curt Bräuer kom til Elverum med Hitlers krav om at kong Haakon skulle godkjenne Quisling som ny statsminister. I Norge er det kongen som utnevner statsministeren, derfor forlangte Bräuer å få en samtale med kongen under fire øyne, han ville ikke snakke verken med representanter for det stortingsoppnevnte forhandlingsutvalget eller Nygaardsvoldregjeringen.

Men kongen svarte nei, han kunne ikke utnevne Quisling. – Da jeg hadde meddelt Bräuer at jeg avslo å akseptere Quisling som statsminister fordi det var i strid med norsk grunnlov og hele min kongelige gjerning i Norge, ble Bräuer hvit som et papir, fortalte kong Haakon i en senere samtale. (Se Tor Bomann-Larsens bok: Æresordet).

Dette var kongens første nei.

Deretter ba kongen om at utenriksminister Koht måtte komme inn i rommet. Norge hadde en lovlig valgt regjering, og den fikk ta stilling til de tyske kravene, sa han til Bräuer. Men dette kunne først skje etter at regjeringen som befant seg i Nybergsund hadde behandlet saken. I statsråd der, senere på kvelden, sa kong Haakon at regjeringen fikk bestemme, men at han for sin del ikke kunne gå med på de tyske kravene, og i tilfelle regjeringen sa ja ville han abdisere, akkurat slik Nordgaard referer det i sitt innlegg.

Dette var kongens andre nei.

Sommeren 1940, etter at konge og regjering hadde forlatt Norge, pågikk de såkalte riksrådsforhandlingene i Oslo. Kort fortalt lot Stortingets presidentskap seg under disse «forhandlingene» presse til å anmode kong Haakon om å abdisere. Og kongen svarte i en radiotale over BBC, 8. juli 1940: Det er meg ikke mulig å innse at jeg ville handle i fedrelandets interesse ved å bøye meg for den henstilling som Presidentskapet har rettet til meg, hvorved jeg ville godta en ordning som strider mot Norges Grunnlov og som med makt søkes påtvunget det norske folk.

Dette var kongens tredje nei.

Alle tre var av stor historisk betydning og avgjørende for norsk krigføring og for den norske motstandsviljen, og dermed for historiens videre gang.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke