hacklink
18. sep
Kong Haakon: En del fakta peker mot at kongens nei fikk stor betydning for krigens første fase, skriver Vigdis Stensby.FOTO: NTB SCANPIX
 
Kongens nei hadde stor betydning
Krigsutbruddet 1940: Hamar-avisene og Hamar-senderen bidro til at folk kjente til kongens nei. Det fikk stor betydning for krigens første fase, skriver Vigdis Stensby.

0
Publisert: 06.mai.2015 04:00
Oppdatert: 06.mai.2015 07:08

Trygve Lie var statsråd i 1940 og etter krigen FNs første generalsekretær. Han har beskrevet kong Haakon på denne måten: Det er sagt så meget om Kongen – så meget vakkert som overhodet kan sies om et stort menneske. Den 10. april i Elverum og i Nybergsund var kong Haakon redningsmann. Midt i all vaklingen, alle betenkelighetene og vanskelighetene skar han på sin kloke, enkle og menneskelige måte tvers i gjennom alt. Nå var det ingen vei tilbake – for noen. Striden måtte føres «to the bitter end». (Trygve Lie: «Leve eller dø» s. 137)

Filmen «Kongens nei» og markeringen av krigsutbruddet i 1940 har igjen satt fokus på de dramatiske hendelsene i aprildagene i 1940. I HA 22. april har Gunnar Skjeseth et innlegg, der «kongens nei» er tema. Det hevdes at kongens nei hjalp lite for de videre krigshandlingene i Norge, for det endte likevel med kapitulasjon, og «med presse og kringkasting under tysk kontroll var det få mennesker i kongeriket som hadde anelse om de dramatiske hendelsene i Elverum, heller ikke kongens nei».

Det er en del fakta som peker i en annen retning, og som viser at dette berømte Nei-et faktisk hadde stor betydning i krigens første fase.

Hamar kringkaster ble konge og regjerings offisielle radiokanal i de første krigsdagene i april 1940. Denne radiosenderen var ikke i tysk operativ virksomhet før i juni 1940. Allerede natt til 10. april ble det sendt en meddelelse over Hamarsenderen fra myndighetene, og natt til 11. april ble «Regjeringens opprop til det norske folk» lest opp, der det ble oppfordret til å yte motstand mot okkupasjonsmakten. Den starter slik:

«Den tyske regjeringa har kravd at den norske Kongen skal utnemne ei regjering som har tysk tillit og som den tyske føraren har peikt ut. Kongen har ikkje kunna bøye seg for eit krav som ville gjera Noreg til eit usjølvstendig rike. Her kan inga anna regjering få styre enn den som har tillit hos det norske folket.»

Meldingen ble gjentatt flere ganger utover dagen 11. april, og nådde ut til en stor del av befolkningen, og ble også fanget opp i London. Radiosendingene fra Hamar pågikk til 18. april da det ikke lenger var mulig å holde stand mot de tyske angrepene på Strandlykkja. Haakon Lie kom til Hamar om kvelden 11. april og tok over ansvar for radiosendingene etter ordre fra regjeringen. Han har skrevet utførlig om sitt oppdrag som «propagandasjef» i Krigstid:1940-1945 (1982). Radiosenderen på Hamar ble i disse dagene omdøpt til «Den Norske Regjerings Sender».

Det stemmer derfor ikke at «Kongens nei» ikke var kjent og formidlet til store deler av befolkningen.

Når det gjelder Hamar-avisene, Hamar Arbeiderblad og Hamar Stiftstidende (Budstikka), så samarbeidet de i disse første kaotiske krigsdagene. Allerede 12. april skrev HA om bombingen av Elverum, og at alle meldinger fra Oslo kringkaster var falske. 13. april gjentok avisen det samme, og 16. april trykker Hamar-avisene et opprop fra Kongen.

Dette viser også at den frie pressens lesere hadde tilgang på informasjon fra Konge og regjering.

Andre forhold som peker i retning av at Kongens Nei hadde betydning, er rapporter fra felten, om at den informasjonen som tilfløt folk gjennom fellesavisen HA/Stikka, gjennom Hamar kringkaster og fra utenlandske radiostasjoner var viktig for de som deltok i kamphandlingene. Det er også et faktum at om lag 500 frivillige utenom de oppsatte avdelinger, møtte for å yte krigsinnsats i Hamar. De ble organisert og utstyrt på Disen gård og var klare til kamp 16. april.

Bombingen av Elverum og Nybergsund er en viktig del av vår lokalhistorie, men det er også en viktig del av vår nasjonale historie. Kongens nei forårsaket denne bombingen. Her gikk ca 40 menneskeliv tapt, og flere personer døde i de påfølgende dagene av skadene de fikk. Noen tok også sitt eget liv som konsekvens av de traumatiske opplevelsene de fikk denne dagen.

Kongens nei og bombingen var kjent i befolkningen fordi presse og kringkasting brakte nyheter ut i samfunnet. Flere meldte seg for å yte motstand, men det tok bare to måneder før det ble full kapitulasjon. Norges utrustning og beredskap i 1940 var ikke spesielt god. Men det er en annen historie.

Vi nærmer oss nasjonaldagen, og i år er det 75 år siden krigsutbruddet og 70 år siden frigjøringen. Vi har derfor en ekstra god grunn til å feire friheten i år.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke