15. sep
senvirkinger: Vi blir anbefalt å trene, men det kan vi ofte ha lite ork til, skriver Ole Peder Kjeldstadli. FOTO: NTB SCANPIX
 
Kreftoverlevers bekjennelser
Livskvalitet: Seneffekter er ikke noens feil. Det er en effekt av at en har vært gjennom en kreftbehandling der en er blitt frisk.

Publisert: 04.sep.2018 14:10
Oppdatert: 04.sep.2018 14:14

Jeg har selv altfor gode erfaringer med kreft. Både min far og min kone døde av kreft for noen år siden. Selv ble jeg rammet av prostatakreft høsten 2016, og da gikk det mange tanker gjennom hodet mitt. Men takket være tidlig oppdagelse og 39 strålinger på Radiumhospitalet ble kreften bekjempet.

Da jeg avsluttet kreftbehandlingen juli 2017, var forventningene at helsen skulle bli som før. Pårørende og venner hadde i stor grad også forventet det, men slik ble det ikke.

Ettervirkninger eller seneffekter kom og påvirket livskvaliteten, og for meg tok seneffektene en stor plass i livet. Da handler det om å finne en ny hverdag.

Etter et par greie uker kom trettheten sigende, orket ingen ting. Jeg følte meg trett selv om en jeg hadde sovet godt, og jeg var sliten straks frokosten var fortært.

Da ventet godstolen og intet annet. De plagene som jeg og mange kreftoverlevere har, kan sammenlignes med alderdom. Klar i hodet, ikke dement, men likevel plaget av nedsatt hukommelse, nedsatt oppmerksomhet, læringsvansker, problemer med å finne ord og uttrykke deg til rett tid.

Dette er noe mange eldre kjenner seg igjen i. En må tilbake til utgangspunktet for å komme på hva en skulle hente eller gjøre der. Vanlige ting som skal gjøres i huset kan være slitsomt.

Mange kreftpasienter har store skader etter kreftbehandling uten å vite hva det er. Det fortelles om en kropp som tømmes for overskudd og energi, og mange har smerter. De skulle jo være frisk av kreften, men lurer på om det er den som er kommet tilbake.

På et temamøte om seneffekter lærte vi at vi må venne oss til å leve med seneffektene. Det er prisen du må betale for å bli kvitt kreften.

De fleste typer prostatakreft er avhengig av det mannlige kjønnshormonet testosteron for å utvikle seg. Sykdomsutvikling kan dermed holdes i sjakk ved å stoppe produksjonen av testosteron.

Det hormonet dannes først og fremst i testiklene og dempes ved å bruke kvinnelige hormoner i behandlingen, men prisen er altså at også menn får hetetokter - en plutselig varmefølelse som kan vare alt fra noen sekunder til minutter.

Nattlige hetetokter er vanlige og kan være så ubehagelige at de fører til søvnforstyrrelser. Hyppigheten av hetetoktene kan variere. I tillegg endres kroppen i kvinnelig retning, store pupper og manndommen forsvinner.

Vi blir anbefalt å trene, men det kan vi ofte ha lite ork til. Hva med andre midler for å skaffe god blodsirkulasjon til trøtte hjerneceller som trenger stimulans?

Jeg setter derfor stor pris på et opplegg som kommunen tilbyr oss kreftoverlevere, trening med veiledning.

Det gjelder mer enn en kvart million nordmenn som lever med eller etter kreft, som er kreftoverlevere, og er prisen vi må akseptere for å overleve.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke