hacklink
buy instagram followers
19. sep
 
Kritisk blikk på Human-Etisk Forbund

John Glenn Robertsen synes Human-Etisk Forbund både oser av selvforherligelse og kritikk mot annerledes troende (HA 5. februar). Enn videre mener han forbundet flagger humanismen som en ateistisk eller agnostisk oppfinnelse. Han mener humanismen går på tvers av religion, og at humanismen ikke er et rent ikke-religiøst livssyn.

Les John Glenn Robertsens innlegg her.

Robertsen har vært gjest ved en humanistisk konfirmasjonsseremoni i regi av forbundet i fjor, og der merket han seg at «det er vi (dvs. Human-Etisk Forbund) som har svaret».

Det synes jeg er trist å høre. Selv har jeg medvirket ved mange konfirmasjonsseremonier i distriktet de siste ti årene – og jeg kan ikke si meg enig i at vi har lagt opp til noen selvforherligelse av det humanistiske eller human-etiske livssynet.

Riktignok legges det vekt på kritisk tenkning i konfirmasjonsundervisningen, men det handler ikke om å krenke andre livssynsformer. Det går på å øve ungdommen til å undersøke påstander nøye og ikke stole på alle konspirasjonsteorier eller spekulasjoner som finnes på sosiale media. Hvor ville menneskeheten forresten vært uten sin kritiske sans, enten det gjelder å skille godt fra vondt eller skille mellom falsk og uekte virkelighetsformidling?

Hvor humanismen kommer fra som idéretning kan vi være uenige om. Filosofiens historie gjengir både religiøst og ikke-religiøst opphav for det. Jeg vil heller minne om livsfilosofien i en vise som Laleh Pourkarim (den unge iransk-russisk-svenske sangkunstneren, blant annet kjent for «Some die young») formidler. I visa «Interlude» fortelles det om Samuel som vil ut i verden for å misjonere for sin tro. Men søsteren ber ham:

– Aldri sammenlign det beste i deg selv med det verste hos de andre! Da finner du ingen glede i menneskene du møter og du ender opp bitter og ensom.

Det gjelder å behandle hverandre med respekt og omtanke – uansett livssyn. I konfirmasjonsundervisningen og på seremoniene er det vår tro på medmenneskelighet, frihet og folkestyre som vektlegges. Å rakke ned på andres tro fører ikke fram, men det vil være handlinger og skikker som kan diskuteres om er gode eller vonde, enten de er basert på religiøs eller ikke-religiøs overbevisning. Ved grensen for det ukjente i tilværelsen finner human-etikerne eller livssynshumanistene det mest redelig å ikke pådytte sin tro på andre, ei heller mene at sin egen er den ene rette. Man vet kort og godt ikke, og uvissheten er faktisk til å leve med.

– Enhver blir salig i sin tro, lød de berømte ordene til Fredrik den store av Prøysen. Uttalt i år 1740. Klokt sagt av en statsmann, synes jeg. Og en sekulær stat verdig å leve etter. Da gir man plass til en flora av livssyn; det er en styrke for samfunnet vårt. Det er noe av dette humanismen ønsker å formidle.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke