hacklink
18. sep
Kropp: Kroppspresset starter hjerteskjærende tidlig.Foto: Berit Roald, NTB scanpix
 
Kropp er en feministisk kampsak
8. mars: I dag er det så vanlig å være misfornøyd med egen kropp og utseende at det har fått et eget begrep.

Vi lever i et samfunn der det er verre å være tjukk enn slem. Kroppsidealet skapes i Photoshop, og utseende fremstilles som veien til lykke og selvrealisering. På toppen av kroppspyramiden sitter det mange som har tjent seg rike på ditt og mitt dårlige selvbilde.

Kropp må derfor stå på den feministiske politiske agendaen, fordi kvinner i dagens samfunn ikke eier sin egen kropp. Samfunnet, og tradisjonelle og sosiale medier ser kvinnekroppen gjennom et photoshoppet filter, og forteller oss at den ikke er bra nok. Det rammer alt fra svært unge jenter til kvinner godt over pensjonsalder.

Mange tror at kroppspresset gir seg når vi når en viss alder, og at kroppspress tilhører de usikre tenårene. Slik er det ikke. Selv blader som «Allers» og «Hjemmet», som mange forbinder med strikketøy og sukkerbrød, drukner i bilder av kvinner med langt færre rynker enn alderen tilsier. Først får vi oppskrift på kake, og når vi blar om får vi slankeoppskriften – eller oppskriften på dårlig samvittighet og selvfølelse. Enda det eneste vi var ute etter, var strikkeoppskriften.

I dag er det faktisk så vanlig å være misfornøyd med egen kropp og eget utseende at det har fått et eget begrep; «normativ misnøye». Det er altså vanligere å mislike seg selv enn å trives med seg selv. Og det starter hjerteskjærende tidlig. Barn fra sjuårsalderen ønsker å redusere vekten. Halvparten av 15 år gamle jenter er misfornøyde med utseendet, og en av tre har forsøkt å slanke seg, ifølge WHO. Sju av ti norske ungdommer, uavhengig av kjønn, føler press på å se bra ut. Gutter sliter også med kroppspress og dårlig selvbilde, og det skal vi ta på alvor, men jentene topper den triste statistikken. Det er heller ingenting som tyder på at kroppspresset blir mindre.

Fra vi er små kjønnes komplimentene vi gir til gutter og jenter. Mens vi forteller gutter hvor flinke og tøffe de er, får jenter høre hvor flotte kjoler de har, hvor søte de er og hvor fine de er på håret. Utseende blir med andre ord tidlig gjort til en viktig arena å være best på, og allerede i barnehagealder får ungene en formening om hva som er riktig og galt, og hva som passer seg for jenter og gutter.

Barn må tidlig forholde seg til kjønnsstereotypier, og det kan være vanskelig å føle at du ikke passer innenfor rammene, som feminin mann, maskulin kvinne, eller for eksempel som transkjønnet. Den tidlige påvirkningen overfor barn opprettholder de kjipe, trange boksene for kjønn, kropp og utseende vi for lengst burde ha kvittet oss med.

Vi blendes til stadighet av den såkalte idealkroppen – den retusjerte og urealistiske kroppen. Vi vet at reklamebildene har gått gjennom et redigeringsprogram. Likevel jobber vi for å oppnå den.

Enten det er på instagram, tv eller avisen blir vi minnet på kroppsidealet. Du kan lese om oppdrettslaks, og samtidig få opp bilder av nakne damer som reklamerer for hårfjerningskrem og slankepiller. For det første er reklamene misvisende, og gir illusjon om at du må matche idealbildet – ikke bare for å bli vellykket, men også for å bli lykkelig. For det andre gir det et misvisende bilde av hvordan kvinnekroppen skal se ut.

Å kalle noen «tjukk» er i dag noe av det styggeste du kan si. Ord har makt. «Tjukk» brukes ofte nedsettende, og assosieres med å være dum, mislykket, stygg og ha dårlig smak. «Tjukk» er et skambelagt ord. I utgangspunktet er adjektivet «tjukk» en beskrivelse av størrelse, og definerer deg like lite som at du er blond, høy, kort, eller tynn.

Ingen er upåvirket av samfunnsnormene. Heldigvis har det vokst fram en motstand mot det snevre kroppsidealet. En ny æra av kvinner har tatt oppgjør. De er kroppspositivister.

Vi har langt igjen før mer mangfoldige og menneskevennlige kroppsidealer aksepteres fult ut. Kroppspositivisme er veien å gå:

• Snakk pent til deg selv.

• Fortell deg selv at du er verdifull!

• Gi komplimenter på andre ting enn kropp og utseende

• Framelsk et mangfold av kropper og identiteter.

• Ta til motmæle mot snevre skjønnhetsidealer og reklame og medier.

Kroppskamp er kvinnekamp, og med det sier vi ja til kropp, ja til mangfold, og ja til kroppspositivisme.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke