Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
21. sep
KULTUR: Musikkskoler med instrumentopplæring blomstret opp på 1970-tallet.Foto: Frank May, NTB scanpix
 
Kultur mot passiv underholdning
Er all underholdning fra en scene passiviserende? Selvsagt ikke.

Publisert: 25.apr.2015 04:00
Oppdatert: 27.apr.2015 13:03

MENINGER

Vi trenger å lytte til hverandre for å bli inspirert. Er det galt å være passiv? Det kan diskuteres. Det er nemlig en fare for at underholdningskulturen suger oss inn og gjør oss til selvnytende sofa- og benkeslitere. Vi ser en voksende industri av tilbydere, rike forbrukere og rike kommuner med kulturhus.

- Artister som «treffer» folk er bra, sies det i HA nå om dagen.

Hva er bra med dette? Jo, artister setter i sving en hel masse følelser i folk. Vi får lyst på mer. Sånn sett skaper artister seg et marked. Og folk? Jo, vi får bekreftelse på oss selv og vår egen smak. Slik sett kan vi drøvtygge litt på oss selv noen dager. Noen tar klaveret fatt. Gitaren. Tar en trall i dusjen. Men hva så?

Har vår kultur bevisste lærere, pedagoger og instruktører som kan lede vårt talent videre? Ungdoms og barns talent? Oppdra de unge gjennom musikk-, kunst- og kulturaktiviteter? Lære dem å lytte til hverandre. Respektere. Oppdage sin egen stemme, enten som solist eller del av et team. Tre ut av passivitet og fram i lyset med selvfølelse? Selvstendige og aktive unge mennesker tilfører nemlig et sårt tiltrengt gode i dagens samfunn: bevegelse, medmenneskelighet og fellesskap.

Da jeg utdannet meg til musikklærer og sangpedagog på 1970-tallet, hadde materialismen allerede ført til passivitet og fedmeproblemer i USA. Alle hadde TV i stue, kjøkken og soverom.

Underholdningskulturen vokste: TV-program hele døgnet, junk-food på gatehjørnene, bil et allemannseie. I dag har lille Norge tatt igjen amerikanerne på antall kilo, knapper og skjermer og kjører opptil flere biler.

Som nyutdannet musikklærer ville jeg bli tatt imot med åpne armer der ute, sa lektorene. «Musikk» måtte brukes som motvekt til passivisering. På 1970-tallet blomstret de kommunale musikkskolene opp, med instrumentopplæring. Den nye Mønsterplanen for grunnskolen ga nye retningslinjer for allsidige musikkaktiviteter i klasserommet: Melodi, rytme, klang, form og dans sto sentralt. Samspill og soloinnslag. Musikkhistorie, pop, klassisk, jazz, folkemusikk. Skolekorene fikk en oppblomstring. Nyutdannede lærere med pedagogikk og metodikk fører nå til at «brummeren» blir verdifull.

Det betyr hardt arbeid å være pedagog og skulle utgjøre en forskjell i dagens overflods- og underholdningssamfunn. I Hamar er det bruk for et samlet korps av bevisste kulturarbeidere, pedagoger, rektorer, foreldre og kulturhusledelse. Barn, ungdom, voksne, eldre og handikappede trenger aktiviteter gjennom sang, musikk, dans og teater som helt sikkert vil motarbeide en uheldig passivitet i samfunnet.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke