Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
21. sep
Kultur: Olav den hellige innførte kristendommen for 100 år siden. Dette er statuen av ham på Stiklestad. Foto: Gorm Kallestad , NTB SCANPIX
 
Kulturarv og verdivalg
Valgkampen er i gang. Debatten synes å ha et sterkere fokus på at stortingsvalget er et verdivalg.

Publisert: 28.aug.2017 22:34
Oppdatert: 28.aug.2017 22:53

Kulturministeren uttaler til VG: «De som bevisst overser kulturarven, og nærmest hevder at Norge er verdinøytralt, begår etter min mening en stor feil.» Torbjørn Jagland som statsminister forstod dette. Han uttalte på TV at kristendommen er vårt kulturgrunnlag.

Olav den hellige innførte kristendommen for tusen år siden. Gjennom senere lovutvikling fikk kristendommen plass som samfunnsgrunnlag. De vakre kirkene fra middelalderen er også vitnesbyrd om et levende kirke- og kristenliv i landet.

Men kristendommen i dagens norske samfunn har også en annen innfallsvinkel. Grunnloven fra 1814. Etter siste justering i står det: «Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske arv.» Formuleringen ble vedtatt av et enstemmig Storting i 2012.

I dag står menneskerettighetene sterkt i norsk politikk og samfunnsdebatt. Vi verdsetter det. Men det betyr ikke at menneskerettighetene nødvendigvis kan stå helt på egne bein, som det kan bli vårt nye «nøytrale» verdigrunnlag.

Professor i statsvitenskap Janne Haaland Matlari hevder i artikkelen «Menneskesynet i Grunnloven» at menneskerettighetene både springer ut av og bygger på et spesifikt kristent menneskesyn. Det skal også nevnes at menneskerettighetene har røtter tilbake fra førkristen tid i gresk naturrett. Men dette menneskesyn er det kristendommen både bygger på og utvider – med et begrep om nestekjærlighet som var antikken fremmede.

Det bryter på i det norske samfunn. Krefter kjemper for å innføre det vi kaller sekulær humanisme hvor det kristne grunnlaget skal fjernes. Dette bryter med et tusenårig kulturgrunnlag i Norge og med vår grunnlov. Grunnloven bygger på kristen humanisme. Den amerikanske og franske revolusjon danner bakgrunn for den norske grunnlov. Men også her er de de viktigste røttene kristen tenkning og tradisjon. Hva med dagens norske samfunn?

Den verdensberømte kjente filosof og ateist Jurgen Habermas uttaler at forestillingen om likeverd for alle (egalitær universalisme) er en direkte etterkommer av den jødisk-kristne rettferdighets- og kjærlighetsetikk. Dette har vært grunnleggende kraft og premissgiver i kampen for likeverd, menneskerettigheter og demokrati. I følge Habermas finnes det den dag i dag ikke et bedre sted å hente inspirasjon fra. «Å hevde noe annet er et postmoderne rør.» Selv om Habermas vet at det ikke går en ubrutt linje fra Det nye testamente til FN, er han langt fra alene om disse standpunktene. Han hevder at kristen gudstro var avgjørende for fremveksten av vestlig kulturs tro på muligheten og verdien av objektiv rasjonalitet.

Det må kanskje til utdanningstiltak til for å ta vare på det beste i disse verdiene da de i noen grad ser ut til å forvitre for nye generasjoner. Det krever muligens at vi fortsetter å hente næring fra en kristen tenkning, slik Habermas er inne på.

Hvilke politiske parti i Norge som tydeligst gjennom mange år har profilert og kjempet for å virkeliggjøre Habermas tankegang i det norske samfunn er etter undertegnedes vurdering Kristelig Folkeparti. I sitt valgprogram står det: «KrF bygger sin politikk på den kristendemokratiske ideologi. Vårt verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter og har sin forankring i det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret.»

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke