17. sep
Hamar kulturhus.FOTO: TROND LILLEBO
 
Kulturhuset: Katta er ute av sekken
Det har lenge vært skumlet i krokene om driften av kulturhuset.

Publisert: 14.apr.2015 04:00
Oppdatert: 14.apr.2015 09:21

MENINGER

Mange, både aktive og arrangører, har klaget over dårlig kommunikasjon med ledelsen, vanskeligheter med å få booket opptredener, avslag på tiltak som «ikke har vært kulturelle nok», og så videre. Ikke mye av kritikken har kommet frem i offentligheten, man har naturlig nok, villet skåne uerfarne ledere i oppstartfasen.

Men nå har kulturhuset fått vel et år på baken, samtidig hakker HA toppen av egget og presenterer en programpolitikk som mildt sagt virker selsom, og som Hamar kulturhus er alene om her i landet: Nasjonale toppartister innen diverse sjangere får nærmest konsekvent avslag når de søker om å få opptre der. Sosiale medier koker. Massemediene griper saken begjærlig. Om ikke de ansvarlige ser problemet og durer frem som før, får vi lett en ny «stupetårnsituasjon» her i byen.

Arrangementsansvarlig Mocci Ryen sier mye pent om sine målsettinger for K-huset i HA-intervjuet: man ønsker å prioritere lokalkulturen, barn og unge og det «å gi opplevelser ut over det folk har kunnet få her tidligere». Fra min tid i kommunestyret husker jeg diskusjonene som gikk på hva Hamar nå skulle med kulturhus, ikke alle så gevinsten i en slik satsing. Et argument som gikk igjen var at vi trenger et kulturhus nettopp for å få kulturopplevelser som alle andre får, men ikke hamarsinger, les: Elverum. Gjøvik, Lillehammer, til og med Moelv og Brumunddal!.

Inntil Kulturhuset kom, manglet for eksempel byen en tidsmessig teaterscene og et konsertlokale av en viss størrelse og kvalitet. De store arrangementene med de berømte artistene gikk oss hus forbi fordi vi ikke hadde noe sted å la dem opptre. Det var flaut å fortelle at du kom fra Hamar og ikke fikk se Riksteatrets oppsetninger fordi forholdene var for kummerlige.

Nå har Kulturhuset fått avtale med Riksteatret - og takk for det! I vinter gjestet de med en oppsetning av Lars Noréns tretti år gamle stykke «Natten er dagens mor». Jeg tenkte i mitt stille sinn der jeg fant fram til kinoen for å få kjøpt billett: Her kommer det nok til å bli en temmelig glissen sal, Norén er jo ikke akkurat noen popfigur. Det ble stappfullt, og en stor opplevelse. En opplevelse jeg hadde ventet på i over tjue år: En topp oppsetning av et topp skuespill fremført av topp skuespillere - her i Hamar. Og Hamar-folket kjente sin besøkelsestid og strømmet til, det gjorde opplevelsen ekstra gledelig.

Publikum her i byen har vært sulteforet på betydelige kulturopplevelser i et kvart århundre. Når de endelig får sjansen til å fylle savnet, stiller de opp, det viser besøkstallene. Men ser kulturhusledelsen sitt ansvar og sin store mulighet her? Her i byen har vi alt for lenge manglet alt, kanskje bortsett fra populærmusikk på byens mange små scener samt en flora av minifestivaler (ungdommen får nok sitt), hjulpet av innsatsen fra noen entusiaster (jeg tenker for eksempel på familien Kippersund og gjengen på Tante Gerda) som holder en variert og fargerik kulturscene i gang på skolissebudsjett. I en slik situasjon kan det ikke være Kulturhusets oppgave først og fremst å tilfredsstille appetitt på nisjefenomener som «verdensmusikk» og «nysirkus».

«Kulturhuset skal ikke være noen hovedarena for alle kulturformer», Ryen igjen. Nei, det kan ingen forlange, men hva med å satse litt mer bevisst på det som mangler mest? En oppdatering av det generelle kulturtilbudet, kall det gjerne mainstream, hjemme og ute? Og jeg tenker ikke bare på klassikere. Det finnes forestillinger, artister, trender som et våkent publikum ønsker å få del i. Innsats fra lokale krefter kan ikke dekke alle behov. Går man aktivt ut og booker interessante forestillinger? Artister?

At det slett ikke er lett å holde seg orientert om hva som faktisk foregår der borte i det flotte huset, er en annen skål. De kommunikasjonsansvarlige burde tilstrebe en bred kontakt med publikum. Den mangler nå. Det er mange av oss «kulturkjerringer» av alle kjønn i moden alder som ikke nødvendigvis kaster oss på nettet når vi vil orientere oss om ting som skjer. Pamfletten med oversikt over hele sesongen, som blir distribuert gjennom Posten, duger ikke. Hvem sparer på en trykksak som ligner på Vang Menighetsblad i flere måneder?

Man snakker stolt om Husets programprofil. Men når Øystein Sunde fra Skarnes ikke får spille i Kulturhuset på Hamar sammen med Ingrid Bjørnov, en veletablert og sprengbegavet nasjonal artist som brenner etter å få spille på kulturhusets berømte klaver, da er det noen som ikke har helt føling med publikums og kulturlivets forventninger. Huset er til for oss. Vi er med og betaler moroa. Besøkstallene hittil viser at interessen (og tålmodigheten) er stor hos Hamar-publikumet. Hvor lenge vil den vare hvis forventningene stadig skuffes?

Og når det snakkes om penger, artistene som blir nevnt i HA-artikkelen er alle av en kaliber som ville makte å fylle Flagstad-salen både en gang og to (om de fikk sjansen). Det ville vel også brakt litt i kassa?

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke