17. sep
På topp: Artikkelforfatter Aasa Gjestvang er eneste kvinne som er blitt nominert på topp i de siste valgene.
 
Kvinner i fylkespolitikken

0
Publisert: 31.okt.2015 04:00
Oppdatert: 31.okt.2015 07:31

Høsten 2011 skrev jeg et nesten identisk innlegg om kjønnsbalansen i fylkestinget i Hedmark. I 2011 ble mandatfordelingen 19 menn og 14 kvinnelige representanter. Nå i 2015 består Hedmark fylkesting av 20 menn og 13 kvinner.

Er dette et problem og en overraskelse slik det kan framstå nå i ettertid? Ja, selvfølgelig er det et problem. I vår tid bør det være en selvfølge med like mange kvinner som menn i fylkestinget. -Det er udiskutabelt.

Om fylkestingsvalget i 2011 og 2015 overrasker når det gjelder kjønnsbalansen, må det være for de som ikke har fulgt med. Faktum er at bare Senterpartiet av alle sittende partier i fylkestinget, nominerte ei kvinne på topp to valg på rad. Dette har vært kjent lenge og burde fått varsellampene til å blinke i god tid før høstens valg.

De politiske partier er flinke til å nominere annenhver mann og kvinne på valglistene. Utfordringen blir likevel svært synlig når de minste partiene får inn bare en representant og alle listetopper er menn. Da er det enkel mattematikk å regne seg fram til at menn nødvendigvis vil bli i flertall i fylkestinget. Og regner vi slik, er det de ulike partienes nominasjonsprosesser som er svaret på likestillingsutfordringen.

Hvorfor nomineres nesten bare menn på toppen av fylkestingslistene? Jeg tror svaret er sammensatt. Likevel er utfordringen viktig for ønsket om jevn kjønnsbalanse i styrende offentlige organer. Jeg mener nominasjonsprosessene er en form for utvelgelse som har gått ut på dato.

Partienes nominasjonsprosesser evner ikke å engasjere de best kvalifiserte kvinnene. En nominasjon kan være en stor påkjenning der det velges og vrakes ut i fra kriterier jeg ikke tror moderne kvinner kjenner seg igjen i. Moderne, godt skolerte kvinner i dagens samfunn forholder seg til om de er kvalifisert og egnet ut i fra objektive kriterier. Nominasjonsprosesser skal helst være ryddige og åpne.

Og mange er det. Tiltross for dette tror jeg mange aktive politikere gjennom tidene, har gjort seg erfaringer der helt andre enn objektive kriterier ligger til grunn for nominasjonsrekkefølgen. Og jeg tror kvinner i mindre grad enn menn ønsker å utsette seg for den påkjenningen dette er. Og hvorfor skal vi det? Med god utdannelse og jobb kan dagens kvinner heller bruke krefter og energi på egen karriere, i stedet for å utsette seg for et mulig «urettferdig» nederlag i en nominasjonsprosess.

Nominasjon er myteomspunnet. Skrekkeksemplene florerer spesielt i media og i de politiske miljøer. Bare frykten for dette, kan være god nok grunn til å avstå fra nominasjon for begge kjønn. Jeg tror kvinner i mindre grad enn menn, ønsker å bli en del av et spill som kan utøves i lukkede rom og korridorer. Der bekjentskaper og gjenytelser kan prege beslutningene som tas.

Jeg sier ikke at dette preger alle partiers nominasjonsprosesser. Men, at man fra tid til annen vil se konturer av dette, det er jeg helt sikker på. Noen ganger kan lukten av makt og innflytelse vise usympatiske sider ved politikere. Samtidig inneholder den politiske kapitalen evnen til å kunne manøvrere i dette landskapet. Og det er dette landskapet jeg mener er tegnet av menn og som ikke tiltaler dagens kvinner. Moderne kvinner i dag ønsker å være selvstendige og ikke måtte være avhengige av andre for å komme seg fram. Det er noe av arven og resultatet fra kvinnefrigjøringen på 60- og 70-tallet. Dette må politikken ta på alvor.

Ønsker de politiske partiene å tiltrekke seg godt kvalifiserte kvinner samt nominere disse på topp, må partiene tilpasse seg dagens samfunn. Og da er ikke en gammeldags kåring der tilfeldigheter delvis råder, et egnet virkemiddel for å få fram kvinner til toppen av valglistene.

Jeg tror ikke egne kvinneprosjekter vil være en god medisin for flere kvinnelige 1.kandidater. De offentlige midler som brukes til dette i dag, bør heller benyttes til å finne moderne og gode ordninger for partienes nominasjonsprosesser. Fylkespolitikken fortjener de aller beste menn og kvinner. Og ingen får overbevist meg om at 89 prosent av de beste politikerne i Hedmark er menn.

Men, slik kan det virke ser vi på partienes egne nominerte 1. kandidater. Dette kan ikke fortsette og de politiske partiene må være sitt ansvar bevisst, i forhold til å motivere moderne kvinner til nominasjon og faktisk nominere dem.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke