Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
23. sep
UNDERVISNING: Elever og lærer i arbeid. Det er læreren som er selve fundamentet i skolen, skriver kunnskapsministeren.FOTO: BERIT ROALD, NTB SCANPIX
 
Lærerne må få videre-utdanningen de ønsker
Videreutdanning: Kunnskapsministeren har «Torbjørns time» på Ajer ungdomsskole i dag, der tema er vivereutdanning. Her gir han bakgrunnen.

0
Publisert: 11.feb.2015 07:28
Oppdatert: 11.feb.2015 08:35

Regjeringen trapper nå opp satsingen på videreutdanning for lærere, og fra 1. februar kan lærerne søke på over 170 ulike studietilbud. Skolene i Hedmark trenger særlig flere lærere med faglig fordyping i engelsk og matte.

La det være sagt først som sist - norske lærere gjør en fantastisk jobb. Hver høst begynner rundt 60.000 norske seksåringer på skolen, fulle av undring og nysgjerrighet. Jentene og guttene som står på rekke og rad i skolegården denne dagen har 10 år i grunnskolen og tre år i videregående skole foran seg, før de står på terskelen til videre studier og arbeid. Jeg husker godt min egen første skoledag, og hvor spent jeg var på, ja nettopp, læreren.

Fra høsten kan 5.050 norske lærere få tilbud om videreutdanning i en rekke fag. Aldri før har det vært så mange studieplasser å søke på, og jeg håper mange lærere vil benytte denne sjansen. I fjor kom det inn over 7.000 søknader, og jeg vil oppfordre alle som ikke fikk studieplass i forrige runde til å prøve seg igjen - i tillegg til mange nye søkere.

Seks av ti lærere som underviser i engelsk på skolene Hedmark har mindre enn 30 studiepoeng i faget. Det viser Statistisk sentralbyrå (SSB) sin kartlegging av lærernes kompetanse i undervisningsfag høsten 2014. I matte har fire av ti lærere mindre enn 30 studiepoeng, mens fordypningsnivået ser bedre ut for norsklærerne. Matematikk, norsk og engelsk er prioriterte fag i årets opptak til videreutdanning, men det er også svært gode muligheter for videreutdanning også i de andre skolefagene. Du som er lærer kan nå søke på 172 ulike studietilbud fra høsten.

Siden jeg selv begynte på skolen har det nærmest skjedd en revolusjon i norske klasserom når det gjelder teknologi og undervisningsformer. Men det viktigste er og blir læreren. For å bli godt rustet til en framtid der spesialisert kunnskap og ny teknologi spiller en stadig viktigere rolle, er elevene avhengige av å møte dyktige, engasjerte og kunnskapsrike lærere. Læreren er selve fundamentet i utdanningssystemet vårt - og vil alltid være det.

Det hjelper ikke hvor mange PC-er, iPader eller Smart-tavler vi får. Noen må formidle kunnskapen. Noen må gjøre den usikre førsteklassingen trygg i skolegården. Noen må se gutten eller jenta som strever. Og noen må gi den utålmodige, men snartenkte gutten i klassen stadig nye utfordringer.

Hvordan kan politikere, foreldre, elever og andre forvente at en og samme person skal fylle alle disse rollene hver eneste dag - i år etter år - og samtidig tilegne seg ny fagkunnskap, ny teknologisk innsikt og nye måter å undervise på? Lærerne er helt sentrale i å forme neste generasjon i det norske kunnskapssamfunnet. Det sier seg selv at de må være helt i front, både når det gjelder fagkunnskap og nye, varierte undervisningsmetoder.

Regjeringen er nå i full gang med det største videreutdanningsløftet for norske lærere noensinne. Ikke fordi lærerne er for dårlige, tvert imot. Vi satser på de vi har tro på, og vi har tro på lærerne. Er det noen som undrer seg over at leger og sykepleiere trenger etter- og videreutdanning basert på oppdatert fagkunnskap og ny forskning? Neppe. Det samme må være minst like gjeldende for den yrkesgruppen som utdanner barna våre.

Videreutdanning har vært en kampsak for norske lærere i mange år, og det med rette. At lærerne ikke har fått gode nok muligheter til å få faglig påfyll underveis, må vi politikere ta ansvaret for.

Når lærerne har sendt inn sine søknader innen 15. mars, er det opp til kommuner og fylkeskommuner å godkjenne søknadene fra sine lærere - og sende dem videre i søknadsprosessen. Det stoler vi på at ansvarsbevisste og fremtidsrettede skoleeiere gjør.

251 lærere i Hedmark søkte om å få lov til å ta videreutdanning i fjor, av disse fikk 75 prosent godkjent sin søknad av skoleeier. Det bør være et mål at skoleeierne innvilger en høyere andel av søknadene i år.

Staten dekker nå 75 prosent av de totale kostnadene for lærere som tar videreutdanning i matematikk og naturfag. For lærere som tar videreutdanning i alle andre fag dekkes 60 prosent av utgiftene. I tillegg til dette innførte regjeringen i fjor en egen stipendordning for lærere som vil ta videreutdanning, og 1.750 lærere kan få et slikt stipend fra høsten.

Skal lærerne stå best mulig rustet i klasserommet i årene som kommer, må de få den videreutdanningen de ønsker seg og har behov for. For bare gjennom å satse på lærerne, kan vi satse på kunnskapsskolen. Og bare slik kan vi nå målet om at elevene skal lære mer.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke