hacklink
buy instagram followers
18. sep
Reddiker : Sunn og god mat fra et rent landbruk.
Foto: Erlend Aas / NTB scanpix
 
Landbruks- eller forbrukstilskudd?
Nytt landbruksoppgjør og ny landbruksminister.

Publisert: 03.feb.2016 04:00
Oppdatert: 03.feb.2016 09:51

Igjen skal sakkyndige som Trygve Hegnar og andre på skjermen og uttale seg om statstilskuddene til landbruksoppgjøret og bønder som har sugerøret i statskassa. Kan ikke bøndene leve av det de produserer som andre folk?

Bøndene får sin «lønn» fra to kilder: Statstilskudd gjennom landbruksavtalen og salg av produktene (maten) de selger. Selvfølgelig kan bøndene leve av det de produserer, men da ville maten bli temmelig mye dyrere. Iallfall dersom vi er enige om at bønder som produserer maten vår også skal ha en lønn til å leve av omtrent på samme nivå som andre folk. Det er derfor min påstand at subsidier til landbruket er i minst like stor grad subsidier til forbrukerne for at de skal få billig mat.

Jeg mener det er en god ordning. De fleste av oss ville ha råd til å kjøpe mat selv om den ikke var subsidiert. Men de fattigste i landet vårt, og det sies å bli flere av dem, ville slite. De ville i mindre grad ha mulighet for å kjøpe sunn og god mat. Tilskuddene til jordbruket er derfor et positivt bidrag til sosial og økonomisk utjevning. Og det som er igjen av slike ordninger må vi ta vare på.

Tilskuddet til bøndene utgjør 14 milliarder kroner eller en prosent av BNP. Hva får vi som samfunn igjen for dette?

∙ Vi kan spise oss mette hver dag av sunn og god mat fra et «rent landbruk» med lite bruk av sprøytemidler og antibiotika sammenlignet med importert mat basert på lokale ressurser. Det er et viktig bidrag i en verden hvor knapphet på mat er en økende bekymring i framtida.

∙ Vi får igjen bosetting i bygde-Norge med levende bygdesamfunn slik at vesentlige velferdsordninger kan oppretteholdes.

∙ Vi får igjen et kulturlandskap som turister fra inn- og utland verdsetter og kan generere inntekter til bygde-Norge.

∙ Vi får igjen arbeidsplasser og skatteinntekter så vel i landbruket som i landbrukstilknyttede næringer som forhandlere av maskiner og utstyr, verksteder, fòrprodusenter, meieridrift, slakterier og salg av lokal mat og nisjeprodukter.

Enten bøndene er hel- eller deltids vil disse tilskuddene danne inntektsgrunnlag for beskatning. Dette gir skatteintekter tilbake til stat, fylke og kommune. Og også bønder betaler mva på sitt forbruk som også tilfaller det offentlige. Jeg vil være så frimodig å anta et den faktiske utgiften for staten er 10 milliarder eller 2.000 kroner pr nordmann for å få trygg, god og billig mat. Det er det verdt.

Kanskje burde det vært betydelig mer? Kanskje er det nødvendig med mer for å sikre rekruttering og bedre inntektsmulighetene i landbruksnæringen i framtida? Og kanskje støtten bør siktes inn mot å produsere mat på norske ressurser og sikre matproduksjon ved at jordbruksareal brukes over hele landet?

En bondevenn sa engang på -80-tallet: Jeg kan jobbe hardere og smartere for hvert år, allikevel tjener jeg mindre for hvert år. Det sier han fortsatt. Finnes det noen viktigere jobb enn å produsere mat til folk? Jeg synes storsamfunnet i for liten grad verdsetter jobben.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke