buy Instagram followers
paykwik bozum
Evden eve nakliyat Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
istanbul evden eve nakliyat
hacklink
buy instagram followers
justin tv
paykasa paykwik
17. okt
HELSE: Det er viktig at helsepersonell og pasient kommer fram til den beste beslutningen sammen.
 
Legen har ikke alltid rett
Medisin: Leger ser på bivirkninger som mindre viktig enn det pasienter gjør. Pasientens ønsker er avgjørende for god behandling, skriver Øystein Winje og Øystein Eiring.

Publisert: 03.nov.2015 04:00
Oppdatert: 03.nov.2015 07:20

Behandling som ikke passer med pasientens avveininger, er en form for feilbehandling. Når pasient og helsepersonell kommer fram til den beste beslutningen sammen, øker sjansen for at behandlingen stemmer med det som er viktig for oss.

De fleste står før eller senere i et helsedilemma. Vi og legen må ta en beslutning, der best behandling er et spørsmål om å veie fordeler og ulemper ved behandlingene opp mot hverandre: Skal barnet forløses med keisersnitt eller ikke? Når er det riktig å begynne med legemidler ved depresjon? Hvor aggressivt skal en behandle når kreft ikke kan helbredes? Slike dilemmaer, der personlige avveininger er avgjørende, er det tusenvis av i helsetjenesten. Men det er dårlig kjent at hva som er riktig behandling for enkeltpasienten, ikke er en rent faglig vurdering.

Tidlig prostatakreft er et vanlig eksempel. Kirurgi, stråleterapi eller aktivt å følge med tilstanden kan være aktuelt. Kirurgi kan gi økt levealder, muligvis. Samtidig kan operasjonen gi varige problemer med vannlating og seksualitet. «Aktivt å følge med» betyr at en slipper bivirkninger av kirurgi, men også at en, kanskje, lever litt kortere. Legen må formidle hvor sannsynlige fordelene og ulempene er - hva pasienten kan forvente av hver behandling. Avveiningen som må gjøres, varierer fra person til person. Noen vil opereres og være ferdig med det. Andre legger stor vekt på de mulige bivirkningene, og foretrekker å vente.

Medvirkning er viktig for at pasienter skal oppleve mestring og kontroll. Pasienter som er involvert, og som blir enig med helsepersonell om hva som passer best med egne verdier, kan også ha bedre utsikter til å:

• Etterleve behandlingen • Oppleve at behandlingen virker på det som teller mest • Unngå overbehandling

Fordi mange, både pasienter og helsepersonell, tror at det er snakk om en rent faglig vurdering, blir mange beslutninger tatt uten at de er avstemt mot hva pasienten vil prioritere. Slik «feilbehandling» har minst åtte årsaker. Den gode nyheten er at pasienter selv kan være med og endre situasjonen:

1. Det finnes en beslutning å ta, men det blir ikke diskutert i møtet mellom pasient og helsepersonell.

Mange pasienter forteller at tilfeldigheter eller bekjente gjorde dem oppmerksomme på at det fantes et valg, og at valget handlet om egne verdier og preferanser. Andre forteller at de først etterpå ble klar over at det fantes et valg - da det var for sent. Pasienten kan selv spørre om det finnes flere behandlingsalternativer, og be om at valget mellom dem blir tema i samtalen.

2. Verken helsepersonell eller pasient er klar over at pasientens personlige prioriteringer er avgjørende for å finne riktig behandling.

Mange tror at behandlingsvalg er en ren faglig vurdering. Ofte er det ikke riktig - hva som er viktigst for enkeltpasienten er avgjørende. Pasienten kan spørre om hvordan verdier og preferansene spiller inn i valget av behandling.

3. Alle tilgjengelige behandlinger blir ikke presentert som en mulighet.

Ikke alle behandlinger er tilgjengelige på alle sykehus. Ikke alle leger føler seg bekvem med alle behandlinger. Ikke alle relevante behandlinger står listet opp i retningslinjer. Pasienten kan spørre om hvilke behandlinger som er tilgjengelige.

4. Verken helsepersonell eller pasient har klart for seg hvilke fordeler og ulemper som betyr mest for pasienten.

Forskning viser at pasienter kan være opptatt av noe annet enn hva lærebøkene beskriver. Helsepersonell legger ofte vekt på andre fordeler og ulemper enn de som betyr mest for pasienter. Ved valg av legemiddel er det vist at psykiatere ser på bivirkninger som mindre viktig enn det pasienter gjør. Pasienten kan spørre om hvilke fordeler og ulemper andre pasienter i samme situasjon har vært mest opptatt av.

5. Hva pasienten kan forvente av behandlingene, blir ikke tydelig kommunisert.

Få behandlinger er perfekte og har bare fordeler. I en situasjon der mange behandlinger kan virke, blir spørsmålet hvor godt pasienten kan forvente at hver enkelt behandling vil virke, og hvor sannsynlige bivirkninger og komplikasjoner er. Det hjelper ikke at en behandling virker godt, hvis den ikke virker på det du er opptatt av.

6. Pasienten er ikke med og veier fordeler og ulemper opp mot hverandre.

I stedet for en åpen diskusjon om fordeler og ulemper, gir helsepersonell råd om behandling, som pasienten kan velge å følge eller ikke. Pasienten kan be om å få være med å diskutere fordeler og ulemper, og fortelle hva som betyr mest for ham eller henne.

7. Pasient og helsepersonell samarbeider ikke om å bli enige om hva som er beste behandling.

Samvalg er et samarbeid mellom pasient og helsepersonell, der målet er å bli enige om hva som er best behandling. Å bli enige forutsetter to ting:• Samme overordnede kunnskap om hva en kan forvente av behandlingene • At pasient og helsepersonell har klart for seg hva som er viktigst for pasienten.

8. Pasienten får ikke nok støtte til å delta i beslutningen.

For noen er det å delta i beslutninger en for stor belastning, og noe pasienten ikke ønsker. Det er et høyst forståelig valg, men det er viktig at muligheten til å være involvert var der. Andre føler seg i stand til å delta, men trenger støtte fra helsepersonell til å medvirke. Noen føler seg først ikke i stand til å være involvert, men både ønsker og kan det etter hvert.

Ingen skal føle seg presset til å delta i beslutninger. Hvor mye og i hvilken grad du ønsker å delta, er ditt valg. Men pasienter som ønsker det, skal få delta, og kan forvente at valget som blir tatt stemmer overens med det magiske spørsmålet: Hva er viktig for deg?

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
evden eve nakliyat