Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
22. sep
Språk: «Jenter» pyntet busskur før valget. Maria Skalleberg og Rikke Torgersen.Foto: Stian F. Steinsvik
 
Lensmannshustruer og andre jenter
8. mars: Språk former måten vi tenker om kvinner og menn på. Elin Kjeldstadli Hatlestad viser her til to dårlige eksempler fra HA.

0
Publisert: 08.mar.2016 04:00
Oppdatert: 08.mar.2016 07:27

Språk er makt – og språk er kjønnet. En ting er at menn og kvinner bruker språk forskjellig, men en annen ting er at kvinner og menn omtales på ulike måter. I omtalen ligger det også en indirekte vurdering av om personen oppfyller kjønnsnormen på en riktig måte.

Media bruker stadig beskrivelser som nedgraderer kvinners innsats, eller de forsøker å bruke kjønnsstereotyper som humoristisk virkemiddel for å slå an hos publikum. Enkelte vil hevde at dette ikke er noe å bry seg om. Faktum er at språket bidrar til å forme måten vi tenker om «kvinner» og «menn» på. Gjennom språkbruk sender vi signaler om holdninger og menneskesyn. Noen ganger subtile og ubevisste, andre ganger tydeligere enn blekk i klart vann.

Likestillingssenteret jobber til daglig med å identifisere faktorer som opprettholder trange kjønnsnormer som fratar menn og kvinner like muligheter til deltakelse i samfunnet. Vi mener media har et stort ansvar for å bevisstgjøre både seg selv og sine lesere og unngå å omtale kvinner og menn på en måte som sementerer stereotypene.

Et par artikler i HA illustrerer godt hva vi mener; Den første vi vil trekke frem er en reportasje som stod i forbindelse med forrige kommunevalg hvor Miljøpartiet De Grønne i all hemmelighet hadde pyntet opp busskuret som et politisk stunt i valgkampen. Gjennomgående i artikkelen omtales politikerne som «jenter», til tross for at begge har passert 30 år. Å omtale kvinner som jenter kan kanskje virke koselig og ufarlig, men dette er med på å degradere betydningen av deres innsats og miljøengasjement og bidrar til å bagatellisere budskapet fra MDG.

Den andre reportasjen stod nylig på trykk og handlet om et positivt tiltak igangsatt av lensmannen i Ringsaker, nemlig en fotballkamp mellom politiet og mindreårige asylsøkere i Moelv. Det vi reagerer på, er omtalen av lensmannens kone som «lensmannshustru». Denne tittelen er så gammeldags at den burde vært utradert fra språket for lengst. Den refererer til en tid da kvinner ikke hadde stemmerett og kun hadde en viktig posisjon i kraft av å være noens hustru. Å omtale en engasjert politiker som lensmannshustru hører ikke hjemme i 2016.

Ord er ikke bare ord, de har som regel en dypere mening. Ordvalget gir også leserne et underliggende budskap. I begge disse tilfellene mener vi ordbruken bidrar til å omgjøre kvinnenes politiske engasjement til søte og omsorgsfulle handlinger som passer inn i den tradisjonelle kvinnenormen, og som gjør det vanskelig for engasjerte kvinner å bli tatt på alvor og bli respektert for sine handlinger og sin innsats.

I samarbeid med Hamar bibliotek har vi derfor invitert forfatter og språkforsker Helene Uri til å holde foredrag 8. mars. Det vil bli en flott anledning for alle som er opptatt av språk, makt og likestilling til å få et innblikk i hvilke erfaringer og refleksjoner hun har gjort rundt temaet språk og kjønn. Det er ikke for ingenting at hun har kalt en av sine bøker for «Kjerringer».

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke