16. sep
Migrasjon: At mennesker flytter på seg er et fenomen like gammelt som menneskeheten selv.Foto: Laszlo Balogh, Reuters
 
Lev og la dø
Migrasjon: Ronald Bradal knytter tittelen på en gammel James Bond-film til holdningene i den rike delen av verden til folk som flytter på seg.

Publisert: 12.des.2016 16:31
Oppdatert: 12.des.2016 16:58

Denne tittelen er hentet fra en James Bond-film fra 1973. Etter mitt skjønn passer denne tittelen i dag godt som en beskrivelse av den rike del av verdens holdning overfor migranter – det vil si mennesker som av ulike grunner flytter på seg. Migrasjon er et fenomen like gammelt som menneskeheten selv.

Det er jakten på et bedre liv, som har ført til at Homo Sapiens har befolket hele kloden. En gang i tiden fantes det ubefolkede og levelige områder, som folk kunne flytte til. Det siste området var i Amerika. Det var riktignok befolket av såkalte indianere (nå kalt amerinder), men de behøvde man jo ikke å ta hensyn til.

I dag må nødvendigvis migrantene flytte til områder som er befolket fra før. Naturlig nok søker folk seg til de rikes områder, i håp om å kunne ta del i rikdommen, eller i det minste kunne få leve trygt og få et levelig utkomme. Problemet er at de ikke er velkomne. Folk i de attraktive områdene har bygd opp samfunn med høy levestandard og ofte med høyt velutviklede velferdsordninger. Beboerne er engstelige for at disse godene vil bli satt under press og kanskje rakne, om det kommer for mange migranter som krever å få del i dem. Da er det naturlig at reaksjonen blir som i overskriften: «La oss få leve våre liv i fred – det får ikke hjelp om andre må dø. Og de har jo skyld i det selv!»

Ressursene er selvfølgelig begrensede, deriblant tilgangen til rimelig bra betalt arbeid. På bakgrunn av dette oppstår det sterke motkrefter mot å ta imot migranter. Samtidig har flertallet av de tradisjonelle industriarbeidsplassene blitt flyttet til Asia og Afrika, der det finnes nok av arbeiderne som er villige til å arbeide under vilkår som ingen i den rike verden ville finne seg i, og som får elendig lønn for strevet. La meg bare nevne ett eksempel: ungjenter som syr sko for de store sportsprodusentene, må jobbe bortimot et halvt år for å tjene så mye som vi betaler for et av de skoparene de lager.

Det er mest trolig denne angsten for å miste materielle goder (tilgang til varer og tjenester), som er hovedårsaken til motstanden mot å ta imot migranter av ulike slag. I en slik situasjon er det lett å spille på fremmedfrykt. Denne frykten blir en virksom motivasjon for å støtte motstanden, og blandingen av fremmedfrykt og engstelse for å miste velferdsgoder blir til en høyrevridd populisme.

Disse kreftene har vokst seg sterke de senere årene, og har ført til fenomener som Brexit og valget av Donald Trump («America first» er egentlig bare en variant av «Oss først».) Troen på felles løsninger forvitrer, selv om vi burde vite at vår tids største problemer bare kan løses gjennom et nært samarbeid, og at overnasjonalitet er nødvendig for å løse migrasjonsproblemet – og for å dempe årsakene til migrasjonen.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke