buy Instagram followers
paykwik bozum
Evden eve nakliyat Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
justin tv
paykasa paykwik
Kayseri escort bayan
sirinevler escort beylikduzu escort atakoy escort sisli escort atakoy escort sisli escort sirinevler escort beylikduzu escort beylikduzu escort
ankara escort ankara escort bayan
17. okt
 
Litt om historie- forskning

0
Publisert: 27.apr.2015 04:00
Oppdatert: 27.apr.2015 07:04

Jeg har lest med interesse innlegget 14. april i HA skrevet av Marie Josefine Kullerud, masterstudent ved universitetet. Slike innlegg er særdeles interessante fordi de gir en innsikt i hvordan historien blir til mange år etter selve begivenhetene som studeres og som forskeren selv ikke har opplevd.

Marie Josefine Kullerud, slik som alle seriøse forskere, ser på begivenhetene med uhildet og nøytralt blikk. Da blir landssvik i okkupasjonsårene en nokså beskjeden sak. «Mange var passive», «mange hadde lite kjennskap til internasjonal lov», «gamle lover ble forandret etter freden» osv, for å si det enkelt.

De av oss som opplevde krigen og som ble arrestert og sendt til KZ i Tyskland, ser naturligvis helt anderledes på det, men for de unge forskerne har dette liten interesse fordi vi er forutinntatt. Fra forskernes side var det to partier under okkupasjonen, jøssinger og nazister, og det var likegyldig hvilken side man sto på. «I ettertid må man være nøytral».

Om 70 nye år vil vi lese at de unge forskerne har funnet ut «uhildet og nøytralt» at dagens IS var bare en av partene i en midtøsten-konflikt og at det ble gjort urett på begge sider. Den ene ikke verre enn den andre. Kanskje vil unge forskere skrive, «Mange på IS-siden kjente ikke til internasjonal lov og de handlet bare på ordre, eller de var passive eller bare hjalp folk som var i nød».

Vi som opplevde okkupasjonen med alle dens komplikasjoner, vet hva landssvik var den gangen og hva det var å være «jøssing» eller «nazist».Det gjør naturligvis ikke unge forskere som Marie Josefine Kullerud og vil aldri kunne det heller. Slik blir «historie» til i ettertid. De som levde i 1640-60-årene i London og som selv opplevde at Charles II ble halshugget og at Cromwell tok over, har sett saken på sin direkte måte. Unge forskere ser det på en annen måte. Slik blir «Historie» til.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
evden eve nakliyat