Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
20. sep
TEGNING: Oddmund Mikkelsen
 
Luddens rike ble lekeplass for de rike
Hytteliv: Fjellet der arbeidsfolk tidligere nøt sine feriedager i lag med beitedyr, er blitt millionærenes tumleplass og eiernes gullgruve.

Publisert: 02.jul.2016 08:55
Oppdatert: 02.jul.2016 10:03

Nordavinden tar fart gjennom Londalen og skaper bølger på Øyungsjøen. To menn i båt otrer etter ørret. Ellers er det stille. Jeg kjenner en sterk dragning mot fjellet når sommeren kommer. Svartkjelen putrer i bålgropa og jeg har funnet ly på sørsia av ei tettvokst gran i vannkanten.

Endelig lever jeg i nuet og nyter øyeblikkets spenning; når «røkker» det i stangtuppen? Det var slik han satt, fjellfanten Ludvig Olestadengen, lykkelig uvitende om hva som senere skulle invadere hans fjellrike. Ludden, levde sitt liv som frikar i Ringsakfjellet. Han fisket, guidet de første turistene, jaktet, plukket bær og solgte og levde stort sett fra hånd til munn.

Fra sin enkle tilværelse i ei trekkfull koie kan Ludden knapt ha forstilt seg Ringsakfjellet 50 år senere. Hyttepalasser til seks-sju millioner kroner, strøm, offentlig vann og kloakk, alpinbakker og 300 kilometer preparerte skiløyper.

Og, for ikke å glemme alminnelige hytter som selges for tre millioner kroner med en kjøper som river gamlehytta for å oppføre ny fritidsbolig med oppvarmet oppkjørsel til dobbeltgarasjen.

Ringsakfjellet er for lengst blitt milliardbutikk. Kanskje er det derfor forretningsmenn som Gunnar Martinsen er på tur inn som styreformann i Pihl AS og topper lista over de største aksjonærene i grunneierselskapet.

Og det er ikke bare grunneierne med sine bruksberettigede gårdbrukere i spissen som skor seg på betalings- og treningsvillige hyttefolk.

Ringsaker kommune er uvelkomment til stede og krever hytteeierne for 30 millioner årlig bare i eiendomsskatt. I retur sender kommunen 150.000 kroner til løypeselskapet i årlig støtte. Politikerne sliter med å argumentere med hvorfor hytteeierne skal betale eiendomsskatt til en kommune som ikke er til stede med tjenester i fjellet.

Nordavinden løyer ikke på Øyungen, men her er det likevel stille og godt. Øyungsfjellet er fortsatt uberørt av menneskehender. Her er oppe er det ikke mulig å tjene penger på annet enn fiskekort. Selv ikke den råeste firehjulstrekker kan kjøres her inne.

Omstridte Lunkelia nord for Sjusjøen har mange fellestrekk med Øyungen. Det er uberørt natur, fine turstier og stillhet. Men i motsetning til Øyungen i Ringsakers østfjell, ligger Lunkelia fristende nær Sjusjøen.

Pihl AS har fått gjennomslag for en storstilt hytteutbygging som får brukere av fjellet til å rase. De sørvestvendte hyttetomter midt i det flotteste turterrenget ble for fristende for eierne i Pihl.

Nede i bygda sitter kommunetoppene og gnir seg i hendene. Skitt i Lunkelia – leve de økte millionene i kommunale avgifter.

Grunneier Pihl har lett match med sin omstridte reguleringsplan så lenge det er selveste bukken som passer havresekken.

Jeg lander den første ørreten mens jeg nyter tanken på at ingen kan tjene penger på opplevelsene mine ved Øyungsjøen – bortsett fra forvalteren av fiskevannet og eier av fjellvegen. Og det er avgifter jeg betaler med den største glede.

Det er nok verre med de 5.000 hytteeierne som årlig innbetaler 50 millioner kroner i festeavgifter til grunneierne i Ringsakfjellet. Med en avkastningsrente på fire prosent blir det fort milliardinntekter på sikt.

Det er heller ikke verst med de årlige 10 millionene som 55.000 kubikk tømmer gir grunneierne i fjellet. Verdien av sommerbeite for 16.000 sauer og et ukjent antall kyr er også betydelig for eierne i fjellet.

Grunneierne driver godt og det er både viktig og bra. Ringsaker Almenning bokfører resultater på 20–30 millioner årlig av en omsetning på 300 millioner kroner. Mathias Neraasen og hans kolleger både kan og vil drive butikk.

Som Neraasen selv skal ha uttalt:

– Dom ska tidlig opp om morran dom som ska hølle følje mæ ØSS.

Sjusjøen hadde vært et stusslig sted i dag uten Ringsaker Almennings milliardsatsing i Natrudstilen, ski- og hyttearenaen som for alvor har satt Sjusjøen på kartet internasjonalt.

Mathias Neraasen og hans høyre hånd Johannes Haukåssveen, blir aldri mette og selvtilfredse. Det siste utspillet om dagligvarebutikk i Natrudstilen bekrefter denne påstanden. For første gang på to tiår møter Neraasen motstand fra Ringsaker kommune. Men han kommer ikke til å gi seg før folk kan kjøpe dagligvarer i Natrudstilen.

I motsetning til storebror Pihl AS har ikke Ringsaker Almenning ertet på seg hyttefolk, brukere av fjellet og miljøorganisasjoner i jakten på nye inntekter.

Neraasen og styret i RA traff blink da de for to tiår siden lanserte den skogkledde og bratte lia sørvest for Sjusjøen som framtidig utbyggingsområde. Resten er en sammenhengende suksesshistorie som de siste årene er toppet med TV-bilder fra flere innertiere av noen internasjonale konkurranser i skiskyting.

Med tre fine ørreter i fiskeveska rusler jeg stien fra vannet og ned til hyttefeltet på Øyungen. Jeg eier ikke en aksje i fjellet, men jeg er rik på naturopplevelser. Jeg har ikke engang ei hytte som grunneier og kommunen kan avgiftsbelegge. Jeg vet ikke om jeg vil ha det heller.

Som Ludden kan jeg likevel – i noen magiske stunder langt inni Åstdalen – føle at jeg eier hele fjellet. Og her er jeg ved poenget; jo mer som bygges ut og kommersialiseres – jo mindre blir det for folk flest å dele av fine opplevelser.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke