Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
23. sep
 
Lufta ut av festival- ballongen?
Festivalfolk: Ikke før hadde vi begynt å lære oss til å bli et skikkelig festivalfolk, så må vi visst lære oss til at vi ikke skal være det lenger. Æsj også.

Publisert: 06.mar.2015 04:00
Oppdatert: 06.mar.2015 06:43

For vi var så innmari godt i gang. Inntil Hamar kommunes politikere før jul bestemte seg for å skru igjen festivalkrana ganske kraftig. Nå begynner vi å se noen av konsekvensene av det. Mandag denne uka kunne HA fortelle at ledelsen for Hamar Music Festival hadde bestemt seg for å kaste inn håndkledet for i år.

Det var egentlig en liten bombe som ble detonert. For helt siden starten med Jubileumsblues i tilknytning til Hamars 150-årsjubileum i 1999, har Hamar Music Festival vært et lokomotiv blant festivalene her i byen. Og så skal det bare være slutt, liksom?

Det hører med til historien at signalene om det som var på gang har vært både mange og rimelig tydelige. I 2013 gikk all egenkapitalen tapt, og i øsregnværet i Strandgateparken sto Ulf Lundell og speidet intenst etter publikum. «The Orchestra, Robben Ford og Ulf Lundell underholdt et lite, men dedikert festivalpublikum», het det i HA dagen derpå. Men det holdt bare ikke når regningene skulle betales.

I fjor sommer ble det forsøkt med en miniversjon i bakgården på Gregers. Men resultatet ble lite tilfredsstillende, både for publikum og arrangør.

I storhetstida i 2008 var det kommunale tilskuddet på 400.000. Da søknadene for 2015 ble behandlet før jul, endte Hamar Music Festival på et tilskudd på 136.000. Mandag ble det gjort klart at det ikke vil bli gjort noe nytt forsøk på å arrangere festival i år. Og inntil et eventuelt comeback for Hamar Music Festival en gang i framtida vil komme på tale, er det klart at en av hjørnesteinene i festivalsommeren i Hamar er falt sammen.

Det kan sammenlignes litt med den gangen Janitsjarfestivalen ble nedlagt; det som i flere tiår var Hamars eneste festival. Og det var den alene som gjorde Hamar kjent som Janitsjarbyen.

På det meste hadde Janitsjarfestivalen 150 deltakende korps. I rekordåret 1983 trakk festivalen 9.200 musikere til Hamar. Det var en utrolig oppslutning den kunne vise til. I 1993 satte 5.000 marsjerende janitsjarer verdensrekord med Odd Aspeli i spissen.

Bare to år senere var deltakerantallet sunket drastisk til 60-70 korps. Dermed ble det satt i gang en fornyelsesprosess for å øke interessen fram mot 1997. Men da komitéen telte antall påmeldte det året, endte det med kun 33 korps. For første gang siden starten i 1969, ble Janitsjarfestivalen avlyst.

Arrangøren syntes det var så leit, naturlig nok, at de innkalte til pressekonferanse for å fortelle om det på onsdagen i påskeuka. Og siden dette var lenge før noe internett og nettaviser og den slags, fikk ingen andre enn innbitte lyttere på lokalradioen vite det før etter påske at det ikke ville bli noen festival. Og den første dagen HA kunne skrive det etter påske, var det 1. april, så da var det uansett ingen som trodde det.

I første omgang var målet å få den på fote igjen, i en eller annen form. Så det ble sett framover mot en ny gedigen janitsjarfestival i forbindelse med byjubileet i 1999. Men det skjedde aldri. I stedet fikk vi første utgave av det som skulle utvikle seg til Hamar Music Festival. Det var et ganske symbolsk tideskille. Og nå som tida kan synes over for Hamar Music Festival, spørs det om det ikke er i ferd med å skje et nytt et.

Men denne gangen er det ikke bare én festival som sliter. Også AnJazz har fått redusert sin støtte kraftig, og vil ifølge Anja Katrine Tomter i HA ende med bare om lag halvparten av antall konserter som i fjor. Så la gå at fjoråret var eksepsjonelt bra, men det er ingen tvil om at det også for AnJazz er blitt vanskeligere enn på veldig lenge å drive festival. «Faktisk har vi aldri hatt så lite penger å booke artister for som i år», uttalte Anja Katrine Tomter til HA i forrige uke. Og en vesentlig årsak til nedgangen, var at AnJazz i år har fått nesten 100.000 mindre i støtte fra Hamar kommune enn året før. «Men det skal bli en flott festival likevel,» forsikret Anja.

Så spørs det hva de øvrige festivalene har å stille opp med i år. Vil Kirsten Flagstad Festival komme opp med noen skikkelige kanoner? Vil Stoppested Verden fortsette å slå sine egne publikumsrekorder? Og hva med Tømmerstock i Brumunddal – skal de ta over hegemoniet?

Eller er det de første tendensene til en generell festivalnedgang vi er vitne til. Er det selveste festivalballongen som lufta er i ferd med å gå ut av? For det er ingen tvil om at det har vært pumpet inn atskillig luft de senere årene. «Få om noen byer på tilsvarende størrelse har like mange sommerfestivalen som Hamar», het det i HA for noen år siden. «Så er vi da også blitt et folkeslag av festivalgjengere. Det har tatt sin tid, men nå er vi der», fastslo HA.

Men det ble også stilt spørsmål om hvor kjente alle disse festivalene har vært ut over Hamar og Hedmarkens grenser? Har nordmenn flest oppdaget at Hamar er Norges festivalby? Vet de at her i byen har vi sittet hele sommeren på festival så å si uten stans?

Nei, de har nok ikke visst det. Og det er kanskje noe av problemet, at de fleste av Hamars festivaler har vært litt for godt bevarte hemmeligheter for folk flest i resten av landet. Og hadde de hatt en enda sterkere nasjonal posisjon, ville kanskje kommunen sette annerledes på betydningen av å støtte dem.

Men kanskje er det ikke så viktig at andre vet om oss. For kanskje det aller viktigste er at festivalene er et middel til å gjøre det hyggelig å bo her. En festival er noe som hever seg litt i forhold til det meste som skjer. Det er en fest, og den varer lenger enn de fleste andre fester.

I så måte er festivaler en lur investering for en kommune. Om Hamar ikke blir kjent for festivalene sine, vil de som bor her bidra til å spre ryktet om at dette er et trivelig sted å bo.

I Hamar, vil de si, er sommeren en sammenhengende festival. Jøss, vil de andre si da, der vil vi bo også. Og så kommer de med flyttelassene. Kanskje vil noen av dem til og med få jobb her.

Denne helgen er det litteraturfolket som innbyr til fest i Hamar. Rolf Jacobsen-dagene er riktig nok noe slanket de også, og har nok tidligere hatt flere deltakere som har vært kjente for et større publikum. Men det er et arrangement som også viser noe av bredden blant Hamars festivaler. For det er mer enn musikk det handler om. Ville det ikke vært et positivt tegn om for eksempel Rolf Jacobsen-dagene kan hoste opp noen fullsatte diktopplesningsaftener?

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke