16. sep
KJEMPER: Kurderne som nå kjemper mot opprørere fra Den islamske staten (IS) nord i Syria, ble inntil nylig anklaget for å være Bashar al-Assads forlengede arm i området. Syrias president ga dem en stor grad av selvstyre mot at de holdt andre opprørsgrupper unna. Illustrasjonsfoto: Reuters / NTB scanpix
 
Lunken støtte til kurdisk milits
Kurderne som nå kjemper mot islamistiske opprørere nord i Syria, får bare lunken støtte utenfra. Det er flere grunner til det.

Publisert: 22.okt.2014 08:30
Oppdatert: 22.okt.2014 08:31

Ingen land støtter opprørsgruppen Den islamske staten (IS), som på brutalt vis har tatt kontroll over store områder nord i Irak og Syria det siste året.

Omverdenen vil aldri kunne godta et sunnistyrt kalifat på grensa til Europa, vel vitende om at dette vil bli et fristed for militante islamister fra hele verden og et arnested for terror.

Å knuse IS militært kan imidlertid vise seg å bli minst like vanskelig som å nedkjempe Taliban, noe Vesten til tross for 13 års massiv krigføring i Afghanistan aldri har greid.

Bestialske metoder

Det er lett å mislike IS og deres bestialske metoder, og selv om de på mange måter er en tradisjonell opprørsgruppe med et nasjonalistisk mål, omtaler mange vestlige politikere og medier dem konsekvent som en terroristgruppe.

Den kurdiske militsen som kjemper mot IS i Nord-Syria, framstilles derimot nærmest som heroiske motstandsfolk. Logikken er tilsynelatende at vår fiendes fiender nødvendigvis må være våre venner.

En slik forenkling vitner om kunnskapsløshet både når det gjelder Syria og kurderne. IS er ikke å finne på USAs liste over terrororganisasjoner, noe kurderne de kjemper mot derimot er.

Assads forlengede arm

Før IS begynte sin framrykking, kontrollerte Det demokratiske unionspartiet (PYD), som er den syriske grenen av Det kurdiske arbeiderpartiet (PKK) i Tyrkia, tre enklaver nord i Syria.

Det kunne de takke president Bashar al-Assad for, som på kløktig vis trakk ut sine regjeringsstyrker og ga kurderne en stor grad av selvstyre.

Som takk holdt den kurdiske YPG-militsen, som har et stort antall PKK-soldater i sine rekker, andre opprørere på avstand.

Det er derfor lett å forstå Vestens og Tyrkias nølende støtte til YPG. Militsen har først de siste ukene fått noe bistand i form av luftstøtte og forsyninger i grensebyen Ayn al-Arab, eller Kobani som kurderne kaller byen.

Foruten å ha fungert som Assad-regimets forlengede arm, har PKK i flere tiår vært å finne på en rekke lands og organisasjoners lister over terroristorganisasjoner, blant dem Norge, USA, EU og NATO.

Med sin revolusjonære sosialistiske ideologi har PKK også hatt få politiske støttespillere i Vesten, utenom marginale marxist-leninistiske miljøer.

Kurdisk utopi

Kurdernes drøm om Kurdistan, en egen nasjonalstat på tvers av dagens landegrenser, som inkluderer deler av Tyrkia, Syria, Irak, Iran og Armenia, er og blir en utopi.

Kurderne er ingen ensartet gruppe, noe flere tiår med blodig rivalisering mellom Kurdistans demokratiske parti (KDP) og Kurdistans patriotiske union (PUK) i Irak med tydelighet har vist.

Også i Syria er det store politiske motsetninger i den kurdiske minoriteten, blant annet mellom PYD og Det kurdiske nasjonalrådet (KNC).

Assad og al-Qaida

Hvem man på sikt egentlig bistår, ved å gå aktivt inn med militærstøtte til PYD, er derfor høyst uklart.

– De fleste kurderne i Kobani er tilknyttet PKK, slår senioranalytiker Didem Akyel Collinsworth i International Crisis Group fast.

NATO-landet Tyrkia har ingen interesse av å styrke PYD og PKK, noe president Bashar al-Assad derimot har.

Al-Qaida og deres syriske avlegger Nusrafronten har også grunn til å glede seg over hver eneste bombe som måtte falle over erkefienden IS. Det er et tankekors for USA, som nylig slo fast at elementer innen denne gruppen utgjør den største og mest umiddelb

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke