Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
23. sep
 
Magisk etter potetonna
Mart’nsrekord: I 1961 var det 135.000 mennesker innom Hamarmart’n. Rekorden risikerer å bli stående til evig tid.

Publisert: 25.sep.2015 04:00
Oppdatert: 25.sep.2015 10:05

For interessen for mart’n har svingt kraftig gjennom årene, men har de senere årene ligget jevn på 20-30.000. Og glansdagene fra drøyt 50 år tilbake er nok borte for godt. Men likevel er mart’n fortsatt den største årlige folkefesten i Hamar, i hvert fall om en regner med antall besøkende. Og i HA har prosjektleder Carlina Hitz varslet at de i år skal «slå alle rekorder». Men en vet jo ikke om hun vet at rekorden er på 135.000.

Mart’n var magisk. For oss som besøkte mart’n første gang i første halvdel av 60-åra, var det ikke noe gjennom hele året som lignet. Det var fremmedartet, mørkt, mystisk og dragende, med utropere i tombolaen og ved karusellene som hørtes gebrokne ut, selv om de sikkert var leid inn fra Stange eller der omkring. Og det var høstkaldt, og det regnet rett som det var.

Med «Næsning på Hamarmart’n» sørget Alf Prøysen for å gjøre mart’n landskjent. Desto rarere er det at Alf Prøysen selv må ha vært en av de få som aldri var på mart’n, i hvert fall ikke før han selv skulle underholde.

«Jeg får vel innrømme det da», sa Prøysen til Hamar Arbeiderblads Kåre Prytz i 1959. «Jeg har ennå ikke fått oppleve mart’n på Hamar. I gamle dager var jeg i fjøset når de festet som verst på mart’n. Men jeg vet jo litt om mart’nstemning stort sett.»

Så om han ikke nødvendigvis kjente ‘n Even som ble lagt i bakken, så kjente han sannsynligvis flere som la fra seg gebisset når de skulle på mart’n og slåss.

Men i 60-åra var slåssinga for lengst over, virker det som, og selv nesningene fikk gå i fred. Og mart’n ble i stadig større grad et familie-arrangement.

For oss unga i Brumunddal ble mart’n noe av det første vi tjente egne penger til. For den siste uka før mart’n var det potetferie på skolen, lenge før noen fant på å kalle det høstferie. Og i potetferien var det nærmest obligatorisk å plukke potet på nærmeste gard.

Selv plukket jeg både på Ånnerud og Tvedt, og det gjorde en skokk andre unger også, for der var de greie og kjørte ikke opptakeren så fort. Dessuten hadde de ikke hektoliter å plukke i, men 70-litere, eller kanskje det var 60-litere; uansett var de mindre enn hektoliterne, og ga inntrykk av at vi plukket mye mer, siden de måtte tømmes til stadighet. Og i pausene var det vafler. Det gikk rykter om garder der du knapt så en vaffel på hele uka, men der plukket vi ikke.

Og på siste dagen ble vi innkalt en og en og fikk pengene i konvolutt. Så var det endelig mart’n.

Det aller beste, mest spennende og nærmest forførende, var den særegne mart’nslukta, som lå tett over Utstillingsplassen. Jeg vet ikke hva mer den besto av enn sukkerspinn og popkorn, kanskje var det ikke mer. Men det luktet mart’n, og ingenting annet.

Selv likte jeg egentlig bedre lotteriene enn karusellene. Og når jeg hadde spilt bort masse potetpenger uten å vinne noe som helst, søkte jeg tilflukt i lotteriet der det var gevinst hver gang. Og selv skrot kunne bli magisk på mart’n.

Etter mange år vant jeg endelig en kjempediger skotsk-rutete bamse. Men da jeg til slutt vant, var jeg for gammel til å synes at det var stas med bamse, og var kjempeglad for at vi skulle øyeblikkelig hematt.

Mart’ns posisjon i Hamar henger også sammen med at den har eksistert nesten like lenge som byen. Allerede i 1855 søkte den seks år gamle byen om å få sitt marked, men søknaden ble avslått av Kongen. For den gangen var ikke bare å starte fordi en hadde innmari lyst.

Først i 1863 syntes departementet at Hamar hadde vist seg verdig til å få prøve seg på en egen mart’n. Den ble holdt på Storhamar gård, og inkluderte ikke altfor heftige aktiviteter som premiepløying og dyrskue. Handelsmarkedet gikk det mindre bra med, for det meste av penga gikk til honningkaker og brennevin.

Etter ti år flyttet arrangementet til Østre torg og ble til «utstillingsvikua». Da var det fortsatt mest en hesteutstilling det dreide seg om, der kara fra hele Hedmarken møttes for å tala gamp. Men mart’n hadde fortsatt også med seg et uoffisielt innslag av fyll og spetakkel.

I 1897 ble mart’n for første gang arrangert på Utstillingsplassen, og ble der i over hundre år. Men etter krigen skulle det gå lenge før den kom skikkelig i gang igjen. Først i 1956 ble det igjen arrangert mart’n på Utstillingsplassen, og det viste seg at det hadde folk ventet lenge på. 36.000 mennesker betalte to kroner hver for å gå på mart’n i løpet av de fire dagene. Fra scenen hadde Rolf Kirkvaag kveldsunderholdningen med spørrekonkurransen «Det spørs» og Lille Grethe – senere Grethe Kausland – sang «Teddyen min» så søtt at folk gikk av skaftet.

Noe av hensikten med mart’n i disse årene, var å skaffe penger til bygging av Hamarhallen på Utstillingsplassen. Per Bakke var uslitelig drivkraft, og høsten 1961 kunne Hamarhallen tas i bruk under mart’n. Det viste seg å bli en suksess av de sjeldne. Ifølge HAs opptelling hadde 75.000 voksne og 60.000 barn besøkt området dette året.

Og det var bare én mening blant de besøkende, ifølge HA: «Dette var imponerende. Det sier folk sjelden i atomalderen.»

Og fortsatt er vi ikke blitt mer blaserte enn at vi tropper opp på mart’n i år også. For det hører liksom med, selv om vi ikke har plukket potet for penga. Og vi går verken for å kjøre karusell, eller ta lodd, eller kjøpe spekepølse. Men siden folk har drevet med det i 152 år, hører det liksom med å være der. Og kjenner en ekstra godt etter, kan en kanskje fortsatt gjenoppleve et streif av magi.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke