17. sep
DØD: Lam drept av ulv i Furnes tirsdag.
FOTO: HENRIK HORNNÆSS
 
Matproduksjon på norsk jord?
Det sies fra norske myndigheter at matproduksjon basert på norske utmarksressurser skal økes betydelig.

Publisert: 04.jun.2015 04:00
Oppdatert: 04.jun.2015 10:12

Hvordan skal dette la seg gjennomføre med rovdyrpolitikken som føres, og de rammer som legges ved siste jordbruksavtale?

Ulveangrep på sau på beite så tidlig i sesongen kan virkelig skape frykt for kommende beitesesong. På samme døgn er det to steder påvist skadd og drept sau forvoldt av ulv. Og dette er før beitesesongen starter de fleste steder.

Beiting i utmark er en gammel hevd som ligger til gårdene med beiterett. Småfeet er fjellets slåttekar. En ser hvordan utmarka gror igjen der småfeet blir borte.

Det er og mange planter som er avhengig av beite. Ved beitestopp dør de ut. Hvor er naturmangfoldet da?

Vi produserer 36 prosent av den maten vi trenger i dette landet, resten er import. Det er naivt å tro at denne trenden kan fortsette, dette fordi at verdens befolkning er sterkt voksende. Og alle trenger mat. Verdens rikeste land bør ikke være bekjent med å importere 64 prosent av maten vi trenger. Handelsavtaler binder opp en del, men langt fra alt.

Kjøtt og melk produsert på naturgitte ressurser er så ren mat som en kan komme. Og, heldigvis er det flere som har fått opp øynene for det. Kanskje og de som styrer og de som er for en stadig voksende rovdyrstamme kan ta dette inn over seg.

En ting er bonden som gir opp både av psykiske og økonomiske grunner. En annen ting er de arbeidsplassene som forsvinner når en må leggene inn årene. Ett årsverk i landbruket tilsier 2,5 årsverk i annen virksomhet. Dette er slakteri, butikk, de som selger landbruksvarer og annen virksomhet. Dette har enorme konsekvenser både for by og land. I et samfunn er alle avhengig av hverandre. Og skal bygdene bestå trenger de folk som vil bo og virke der. Dette kan bli en sagablott hvis myndighetene ikke tar tak i rovdyrpolitikken.

Vi som driver med sau fikk sjokk etter at årets jordbruksavtale var underskrevet. En avtale som tilsier at vi får 250 kroner mindre pr lam i to år på rad (2016 og 2017) i kvalitetstillegg som ble innført i fjor for å skape stimuli for å levere kvalitetslam.

Det er prøvd diverse forklaringer for å dempe dette. Men sannheten er at tapet er 250 kroner samme hvordan en regner. Hvilken annen yrkesgruppe har tillatt det? Får håpe og tro at dette blir omgjort når avtalen skal behandles i Stortinget. Det må da være noen stortingspolitikere som ser at dette er riv ruskende galt.

Vi småfeholdere er glad i yrket og dyra våre. Får håpe at vi også i fremtiden kan være med å produsere en ren matvare.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke